Homøopati - terapeutisk flaggskip i opprørt hav? | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

28.03.2011
Homøopati - terapeutisk flaggskip i opprørt hav?

   
Svein Johannessen
Homøopat MNNH reg.
Lignendeprinsippet og de små dosene er vanskelige å forholde seg til - ikke bare blant vitenskapsfolk og innen skolemedisinske retninger, men også i de homøopatiske miljøene - kanskje først og fremst fordi homøopati som begrep verken passer inn i eller samsvarer med gjeldende vitenskapelige rammeverk/paradigme.


Av
Svein Johannessen
Homøopat MNNH reg.
svein@homnor.no

Selv om de homøopatiske prinsippene har vært omstridt helt siden Hahnemanns tid, har homøopati vært en av de store retningene innen naturmedisin og alternativ behandling de siste 200 årene og benyttes i dag av et stort antall terapeuter verden over. Lignendeprinsippet og de små dosene er vanskelige å forholde seg til - ikke bare blant vitenskapsfolk og innen skolemedisinske retninger, men også i de homøopatiske miljøene - kanskje først og fremst fordi homøopati som begrep verken passer inn i eller samsvarer med gjeldende vitenskapelige rammeverk/paradigme.

Umiddelbart kan det se ut til at en av årsakene til problemstillingen oppstår fordi homøopati ikke kun kan forklares ved hjelp av ren naturvitenskap og til nå kjente måleinstrumenter, men i stor grad også bygger på humanvitenskap, med enkeltindividers individuelle opplevelser (gjengitt med egne ord både under utprøving av medisinen og under anamnesen), som en av grunnpillarene. Og kanskje nettopp dette også er en av grunnene til at homøopatien de siste desenniene har tatt den retninga den har gjort - fra det nøyaktige, entydige tyske språket til det mer tvetydige engelske.

Det er vanskelig å nullstille seg og ikke legge egne føringer i pasientens ord og beskrivelser. Det er vanskelig å være presis og kun notere det pasienten sier uten å føye til egne tanker og antagelser om problemstillingen. Det er alt for lett, og veldig typisk vår kultur, å psykologisere og skape større overbygninger for å forklare pasientens nåværende tilstand - og dermed også sørge for å ha ryggen fri dersom man ikke klarer å finne det korrekte homøopatiske legemiddelet, noe som også vanskeliggjøres nettopp på grunn av dette. Og mest sannsynlig er det også derfor vi innen homøopatien den siste tida har fått en dreining bort fra de akutte sykdomstilfellene vi faktisk kan gjøre noe med (les: kurere), mot de tunge, kroniske tilfellene vi i beste fall kan tilby lindring.

Kanskje er også dette forklaringen på at homøopater i stedet gir seg i kast med isopatisk behandling (i form av nosoder) og i tillegg ender opp med å gi midler og ulike tilskudd i store doser - stikk i strid med det homøopatiske prinsipp. Ikke til å undres over alle de feilaktige uttalelsene jeg hører og de underlige forestillingene nye pasienter legger for dagen om hva homøopati er og hvordan det virker. De har jo vært hos homøopat før og har dessuten lest om de homøopatiske kosttilskuddene som ble anbefalt i siste ukeblad..!

I denne sammenheng er det kanskje heller ikke til å undres over at den internasjonale 10:23-kampanjen 2011 ”Homeopathy - there’s nothing in it” får oppslutning og vind i seilene - om enn ikke mye i Norge. At de som står bak slike kampanjer kaller seg skeptikere på vitenskapelig grunnlag og attpåtil får mediedekning, er meg en gåte. En mer forutinntatt holdning og en mindre vitenskapelig bevisførsel skal man lete lenge etter. Det hjelper allikevel så lite. Når vi homøopater faglig sett spriker i flere retninger og ikke-homøopater uttaler seg på våre vegne, er det veldig enkelt for hvem det måtte være å skape et inntrykk av dissens og mangel på faglig seriøsitet.

HOMEOPATIKONFERANSE 2011
For å bøte på noe av dette inviterte rektor og daglig leder for Skandinavisk institutt for klassisk homøopati (SIKH), Øyvind Hafslund, til konferanse for homøopater første helga i februar i år. Konferansen ble arrangert på Tunsberg Medisinske Skole, der han for øvrig er ansvarlig for etterutdanning av terapeuter. Hafslund har et sterkt ønske om å skape et felles møtested for homøopater - for faglig oppdatering, utveksling av erfaringer og ikke minst å treffes sosialt - og håper slike konferanser kan bli en årlig foreteelse.

Med sin mangeårige erfaring med homøopatisk behandling og undervisning er Hafslund opptatt av homøopatiens potensial som forebyggende medisin (profylakse) og styrke ved akutt behandling av influensa. Han viser til at homøopati har gode empirisk fakta og forskning som understøtter at homøopati kan være et alternativ i forbindelse med akuttbehandling av influensa (jfr. Cochrane rewiev - Homoeopathic Oscillococcinum for preventing and treating influenza and influenza-like syndromes), og at studiet Large-scale application of highly-diluted bacteria for Leptospirosis epidemic control (Cuba) førte oppsiktsvekkende påstander om at potenserte patogener kan bidra ved forebygging av leptospiroser og stiller spørsmål ved hvorfor vi ikke når ut med denne type informasjon i det ganske land. Se blant annet http://www.nnh.no/article.aspx?id=9&subid=618

- Dersom vi ser på våre kliniske erfaringer burde denne tiden av året være homøopatenes høysesong. Overraskende nok er ikke dette tilfelle. Her ligger det et stort potensial og venter oss. For å oppnå dette trenger vi et samlet ståsted, en samlet forståelse, en samlet mediestrategi og ikke minst felles faglige og etiske retningslinjer overfor publikum, sier Hafslund.

Uten å gå nærmere inn på de faglige innleggene og de pasientkasusene som ble presentert, er det ikke til å stikke under en stol at det homøopatiske miljøet i Norge har en vei å gå for å oppnå Hafslunds visjon. Det trengs absolutt et samlet ståsted og en felles strategi dersom homøopati skal beholde sin posisjon som flaggskip innen naturmedisin og alternativ behandling i Norge - og kanskje var akkurat denne samlingen den lille spiren som kan sette i gang en større og samlende prosess og få skipet på rett kjøl igjen?

Når det gjelder teknisk gjennomføring må jeg berømme rektor ved Tunsberg Medisinske Skole, Truls Isaksen, og gi han honnør for flott opplegg. Ved hjelp av datateknologi og internett overførte han hele konferansen på direkten, slik at jeg og flere med meg, kunne følge den i sanntid, time for time, på vår egen pc - så vidt meg bekjent både i Berlevåg, Førde, Bergen og London denne gang. Med unntak av at programmets tidsskjema sprakk og jeg ikke alltid ble informert om ekstra pauser og utsatte foredrag, opplevde jeg dette som en fabelaktig plattform og et utmerket verktøy for faglig menings- og informasjonsutveksling!


FORSKNING PÅ BIVIRKNINGER AV HOMØOPATI
I følge Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) skal moderinstitusjonen NAFKAM i løpet av våren 2011 sette i gang et forskningsprosjekt om bivirkninger av homøopati.

Når jeg leser uttalelsene til NAFKAM-direktør Vinjar Fønnebø, stiller jeg meg undrende til dette prosjektet. Han sier blant annet: - Virkningen av homøopatisk behandling ser foreløpig ut til å dreie seg om de andre terapeutiske tiltak som homøopaten igangsetter. Dette prosjektet tar derfor ikke utgangspunkt i om homøopatiske preparater har virkning eller ikke, men fokuserer på hva pasientene opplever når de går til homøopat.

Kommentar:
Dersom man velger å forske på bivirkninger av homøopatisk behandling, må det jo ligge en forutsetning i bunn om at homøopatisk behandling har en virkning. En bivirkning kommer som en følge av en virkning. Uten virkning, hvordan skal man da få en bivirkning? Slik jeg leser Fønnebøs uttalelse, har det ingenting med homøopatisk prinsipp og homøopatisk behandling å gjøre; det handler mer om pasientenes opplevelse av møtet med homøopaten.

- Spør du homøopater om midlene de foreskriver kan ha bivirkninger, vil mange av dem heller snakke om ”førstegangsforverring” som en naturlig del av behandlingsprosessen, sier nyansatt PhD-stipendiat ved NAFKAM Trine Stub, som skal gjennomføre prosjektet. - I studien ønsker jeg derfor å finne ut av når førstegangsforverringer går over til å bli bivirkninger.

Kommentar:
Homøopatisk behandling bygger nettopp på den kjensgjerning at ethvert legemiddel som virker, også fører til en bivirkning - altså en reaksjon som følge av en aksjon. I behandlinga er det nettopp denne reaksjonen (bivirkninga) man er ute etter. Når man behandler etter lignendeprinsippet på denne måten (ved å forsterke de aktuelle symptomene for å skape en kurerende reaksjon i kroppen), er det av aller største viktighet at dosene man bruker er så små som overhodet mulig, uten å være virkningsløse. Dersom man benytter for store doser, oppstår det man her omtaler som en førstegangsforverring. Denne forverringa skyldes legemidlets aksjon (virkning) - og kan ikke sammenlignes med den påfølgende reaksjon (bivirkning).

Selv med min skepsis og min tvil om hva man egentlig forventer skal komme ut av denne type forskning, velger jeg å tenke at: noe er da bedre enn ingenting. Jeg benytter derfor anledningen til å ønske Trine Stub og de aktuelle NHL-homøopatene lykke til med prosjektet og håper de på forhånd får til den nødvendige avklaring av begrepene - i hvert fall i den grad at både de pasientene og de homøopatene som skal delta i undersøkelsen, vet hva det er de egentlig svarer på.

Helt på tampen kan jeg ikke la være å undres over hva det er med dette faget som gjør at det skaper så stor motstand å gå samlet til kildene og først lære av det som har vært gjort før av nøyaktige registreringer og utprøvinger, før vi begir oss ut på nye teoretiske spekulasjoner. Er det kun for å tilfredsstille allerede vedtatte, såkalte vitenskapelige normer?

Kilde: http://www.nifab.no


Vedlegg:
NT 01 2011 - Homøopati: terapeutisk flaggskip i opprørt hav?


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers