Aminosyretilskudd - endelig i Norge | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

20.12.2010
Aminosyretilskudd - endelig i Norge

Grønn og hvit te inneholder teanin (Foto: Hilde Skauli/BRN)

Det er ikke ofte Bransjerådet for Naturmidler (BRN) kan komme med gladmeldinger om nye produktgrupper på det norske markedet. Nå er det endelig blitt lov til å omsette aminosyrer enkeltvis i Norge, og de kan bli et godt redskap for terapeutene.


Av
Hilde Skauli
Fagsjef i Bransjerådet for Naturmidler
hilde.skauli@brn.no

Det er AU Naturel (UK), Inc. Norway som har tatt på seg arbeidet med å omsøke aminosyrer som kosttilskudd hos Legemiddelverket og Mattilsynet. Det er foreløpig godkjent 11 Solaray aminosyreprodukter, og flere er for tiden i søknadsprosessen.


PROTEINER BESTÅR AV AMINOSYRER
Proteiner består av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Protein kommer fra gresk proteos = den første, den viktigste, og er det viktigste byggematerialet i menneskekroppen. En normalvektig kropp på 70 kg inneholder 15 - 20 % protein tilsvarende ca 12 kg. Proteiner er byggematerialet i alle vev, og det er proteindannelsen i cellene som bestemmer vevenes ulike funksjoner. Arvestoffet vårt består av proteiner, og proteiner utgjør også en rekke viktige enzymer, hormoner og signalstoffer i nervesystemet.

Proteiner er sammensatt av aminosyrer som er koblet sammen i lange kjeder som kan kveiles sammen i ”nøster”. Det finnes mer enn 100 000 forskjellige proteiner i kroppen, men disse består av bare ca 20 aminosyrer. Det finnes også frie aminosyrer som ikke inngår i proteiner. Ni aminosyrer er essensielle; de er livsnødvendige og må tilføres gjennom kosten. Dette gjelder leucin, isoleucin, fenylalanin, tryptofan, metionin, treonin, lysin og valin. Spedbarn må dessuten ha histidin. Fra disse essensielle aminosyrene kan friske mennesker produsere de ikke-essensielle aminosyrene kroppen trenger, men noen av dem kan være essensielle i spesielle tilfeller. Dette gjelder argenin, tyrosin, cystein, glutamin, glycin og prolin.

Det foregår en stadig nedbryting og nydanning av vevsproteiner i kroppen, og kroppen omsetter daglig 250 - 400 g proteiner. Aminosyrer fra celler og vev som nedbrytes føres til leveren og resykleres i stor grad i dannelsen av nye celler og vev. Leveren kan lagre opptil 100 g aminosyrer. Kroppen utskiller daglig nitrogen gjennom blant annet urin, svette, hud, hår og negler, og er derfor avhengig av tilførsel av nitrogen i form av aminosyrer. Proteiner i kosten nedbrytes av enzymer i fordøyelseskanalen til peptider og aminosyrer. Cellene blir tilført aminosyrer fra blodet til sin proteindannelse, og en del av aminosyrene transporteres med blodet til leveren. Konsentrasjonen av aminosyrer i blodplasma reguleres av hormoner, blant annet insulin og glukagon.

Aminosyremangel kan forekomme hos premature barn, ved intravenøs ernæring, hos mennesker med svekket enzymproduksjon og ved mage-tarmproblemer. Ved kronisk sykdom, sår som ikke vil gro, rekonvalesens og hos eldre mennesker kan det være behov for tilførsel av enkeltaminosyrer, ofte som et ledd i den medisinske behandlingen. Også for friske mennesker med lettere plager som ikke trenger legebehandling, eller som ønsker optimalt treningsutbytte, kan aminosyretilskudd være et godt alternativ.


AMINOSYRER SOM KOSTTILSKUDD
Arginin, karnitin, taurin, tyrosin, teanin, cystein, glutamin, glutation og lysin er i dag godkjente som kosttilskudd i Norge i døgndoser på opptil 500 mg.


ARGININ
Aminosyren L-arginin inngår i dannelsen av nitrogenoksid (NO) som har en avslappende og utvidende effekt på blodårene, og dermed senker blodtrykket. Samtidig reduserer arginin blodets viskositet (seighet). L-arginin omdannes i kroppen til L-ornitin og videre til L-prolin, som inngår i dannelsen av kollagen og elastin. Disse fiberproteinene er viktige for sårheling og en sunn hud. Arginin er nødvendig for normal vekst, utvikling av muskelmasse og muskelstyrke, samt for reduksjon av kroppsfett. Aminosyren kan dessuten fremme menns fertilitet og styrke potensen. Gode kostkilder for arginin er rødt kjøtt, fjærkre, fisk og meieriprodukter.

I medisinsk behandling brukes arginin blant annet ved hjerte-karsykdommer, diabetes og svangerskapsforgiftning, og sammen med ibuprofen mot migrene. Tilskudd av arginin inn- og utvortes kan redusere infeksjoner etter operasjoner og fremme sårheligen. Arginin er også et middel mot kalde hender og føtter.


KARNITIN
L-karnitin er et aminosyreliknende stoff som inngår i cellenes energiproduksjon, og mangel kan gi kronisk tretthet. Nyrene stabiliserer mengden av karnitin i blodet, og mer enn 90 % reabsorberes. Karnitin finnes i spesielt i skjelettmusklene og i hjertet, og har vist seg gunstig ved hjerte-karsykdom. Karnitin er viktig for fettstoffskiftet og transport av langkjedete fettsyrer, og kan fremme blodsirkulasjonen i beina. Karnitin kan øke utholdenheten og muskelutnyttelsen under trening, samt fremme restitusjonen etterpå. For at kroppen skal produsere karnitin trengs lysin, metionin, C-vitamin, B3 og B6.
Gode kostkilder for karnitin er rødt kjøtt og meieriprodukter.

Metabolske forstyrrelser, legemiddelbruk og dialyse kan føre til karnitinmangel. Premature spedbarn, mennesker med hypertyreoidisme eller multippel sklerose kan også mangle karnitin. Mennesker som lever på diett, som slankere og veganere, anorektikere og diabetikere, kan ha underskudd på karnitin. Mennesker med kronisk tretthet, leggsår som ikke vil gro og infertile menn kan også ha effekt av karnitintilskudd.

Unngå syntetisk D- og DL-karnitin som kan føre til mangel på det biologisk aktive L-karnitinet.


TAURIN
Taurin finnes som en fri, svovelholdig aminosyre (ikke bundet i proteiner) i kroppens vev. Det finnes spesielt mye taurin i hjernen, nervesystemet, hjertet, musklene, netthinnen og blodplatene. Taurin er vanndrivende, fører til økt utskilling av natrium og stimulerer dannelsen av gallesyre. Mangel på taurin kan gi mer klebrige blodplater og dermed økt risiko for tromboser (blodpropper). Taurin er også viktig for immunforsvaret. Kroppen kan syntetisere taurin fra cystein, men i visse situasjoner må taurin tilføres. Det finnes rikelige mengder taurin i kjøtt og fisk, mens kumelk inneholder lite. Spedbarn som får kumelk får derfor lett taurinmangel. Fordi det finnes lite taurin i vegetabilske matvarer kan veganere og vegetarianere utvikle et underskudd. Sammen med koffein kan taurin øke mental ytelse, men ikke hukommelsen. ”Energidrikker” som skal motvirke utmattelse ved trening og idrett inneholder taurin og koffein.

Interaksjoner: Moderat interaksjon med litium, idet taurin kan hemme utskillingen og derigjennom øke aktiviteten av stoffet. Store doser taurin kan forsterke bipolar lidelse.


TYROSIN
L-tyrosin dannes i kroppen fra fenylalanin og inngår i dannelsen av tyroksin i skjoldbruskkjertelen, melanin (hudpigment) og katekolaminer (adrenalin, noradrenalin og dopamin). Både stress og tyrosinmangel kan føre til mangel på katekolaminer. For mennesker med fenylketonuri (PKU, Føllings sykdom) er tyrosin en essensiell aminosyre. Tyrosin øker ytelse, hukommelse og innlæring under stress og ekstreme forhold. Alle proteiner inneholder tyrosin, og meieriprodukter, kjøtt, fisk, egg, bønner, nøtter, havre og hvete er gode kostkilder.

Interaksjoner: Tyrosin interagerer med Parkinsonmedisin (levodopa) og svekker effekten, mens tyrosin sammen med levotyroksin (tyreoideahormon) kan øke effekten av legemiddelet. Tyrosin kan teoretisk senke TSH (tyreoideastimulerende hormon) og forsterke hypertyreoidisme og Grave’s sykdom.

Mulige bivirkninger: Tyrosin kan gi kvalme, hodepine, tretthet og refluks.


TEANIN
Teanin er en fri aminosyre som finnes i grønn te og enkelte sopparter, men den er ikke vanlig i animalske matvarer. Teanin virker avslappende og beroligende på friske mennesker i det den øker signalstoffene GABA (gamma-amino-smørsyre) og seratonin. Teanin motvirker den karsammentrekkende effekten av katekolaminer ved høyt blodtrykk, hemmer norefidrin og senker blodtrykket. Teaninet i grønn te hindrer oksidering av LDL-kolesterolet og motvirker atherosklerose (åreforkalkning). Teanin
virker nervebeskyttende og reduserer omfanget av nervecelledød ved iskemi (manglende blodtilførsel) i hjernen.

Interaksjoner: Teanin kan muligens forsterke effekten av blodtrykkssenkende medisin.


LYSIN
Lysin inngår i syntesen av kollagen, et fiberprotein som er viktig for hud og annet vev. Denne aminosyren fremmer et sunt skjelett ved å øke opptaket av kalsium fra kosten og redusere kalsiumutskillingen i urinen. Spesielt er lysin viktig for vekst og utvikling hos barn. Lysin inngår i omsetningen av karnitin og er også sentral i fettopptaket og immunforsvaret. Ved utbrudd av viruset herpes simplex (forkjølelsessår) anbefales et begrenset inntak av argirin og et økt inntak av lysin, som virker dempende på utbrudd.
Gode kostkilder for lysin er melk og meieriprodukter.

Mulige bivirkninger: Noen kan få diaré og magesmerter ved inntak av lysin.


CYSTEIN OG GLUTATION
N-acetyl-cystein er et derivat av den svovelholdige aminosyren L-cystein, og er et forstadium til glutation som er cellenes fremste antioksidant og en viktig del av leverens utrensningssystem (fase II). Glutation bidrar til å rense kroppen for tungmetaller, kjemikalier og legemidler. Vitamin C og E er avhengig av glutation for å fungere optimalt i kroppen.

N-acetyl-cystein kan passere cellemembranen og redusere cellenes produksjon av pro-inflammatoriske stoffer som tumor nekrosefaktor alfa og interleukin 1. Oralt brukes cystein som motgift ved overdoser av paracetamol og karbonmonoksid-forgiftninger.

Oral bruk av cystein har trolig effekt mot influensasymptomer, og den er slimløsende.

Cystein beskytter mageslimhinnen og heler sår som oppstår ved bruk av NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske midler). En sunn hud og et friskt hår er avhengig av cystein, og aminosyren fremmer helingen av huden etter brannsår og operasjoner.

Interaksjoner: Samtidig bruk av N-acetyl-cystein og intravenøs nitroglyserin kan føre til stort blodtrykksfall og meget kraftige hodesmerter. Inntak av N-acetyl-cystein før blodprøver kan forstyrre en rekke måleresultater.

Bivirkninger: Cystein inntatt oralt kan føre til irritasjon i mage-tarmkanalen som kvalme, magesmerter, oppkast, forstoppelse eller diaré. I sjeldne tilfeller er det meldt om kløe, utslett, hodepine og lett feber.


GLUTAMIN
Glutamin er en aminosyre som produseres og lagres i skjelettmuskulaturen og lungene. Blodet er rikt på glutamin og er meget viktig for transport og utveksling av nitrogen mellom ulike organsystemer. Glutamin opptrer som en fri aminosyre, det vil si ikke bundet til proteiner, og er essensiell i visste tilfeller. Glutamin er spesielt viktig for tynntarmens funksjon og immunforsvar, samt for lever og nyrer. Den reparerer tarmslimhinnen og er viktig for all sårheling. Glutamin inngår også i glutation.

Medisinsk brukes glutamin i behandling av depresjon, irritabilitet, uro og søvnløshet.

Aminosyren fremmer en god ernæringsstatus og immunitet, og kan redusere komplikasjoner og infeksjoner hos alvorlig syke og skadde personer. Glutamin brukes også i medisinsk behandling av svekket, permeabel tarm. I utholdenhetskrevende idretter der utøverne ”tømmer seg” helt, reduseres blodets glutaminnivå, noe som tyder på at musklene ikke får hentet seg inn mellom hver økt. Utøvere i utholdenhetskrevende idrettsgrener er spesielt utsatt for infeksjoner og allergier, og glutamintilskudd kan bidra til å redusere infeksjonsrisikoen for denne gruppen idrettsutøvere.

------------

Kilder:
Natural Medicines Comprehensive Database, http://www.naturaldatabase.com
Nordic Nutrition Recommandations 2004, Nordisk ministerråd


Vedlegg:
NT 04 2010 - Aminosyretilskudd - endelig i Norge


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers