Om homøopatisk legemiddelvalg | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

18.10.2010
Om homøopatisk legemiddelvalg

    
Forutsetningen for å kunne forstå legemidlene etter lignendeprinsippet, er at legemidlenes primærvirkninger er kjent. Hahnemann utforsket disse virkningene gjennom legemiddelprøving på friske, og denne samlingen av rene legemiddelvirkninger utgjør 'Den rene legemiddellære'. Et korrekt legemiddel må utvelges etter dets karakteristiske symptomer - jfr. studiet av Bryonia i artikkelens andre del.


'Den rene legemiddellære' omfatter samtlige plager og ytringer, uten innsnevring av det allerede da vanlige diagnostiske filter, fordi de er nedskrevet slik utprøveren selv subjektivt og objektivt opplevde de, uten videre medisinsk fortolkning. 'Den rene legemiddellære' er dermed også relativ uavhengig av forhold som tid og rom.

Hahnemanns rene legemiddellære er fremdeles homøopatiens grunnverk og kan ikke erstattes - verken av noe repertorium, noen utdrag eller noen fortolkninger. Den er det mest verdifulle verktøyet i homøopatens daglige praksis, et verktøy som er strukturert nettopp med tanke på å lette studiet av den rene legemiddellæra.

Lignendeloven søker ikke etter ren likhet i enkeltsymptomer i form av en 'symptomdekking' (symptom som dekker symptom). Den søker mer likheten i de karakteristiske sykdomstegnene med de karakteristiske legemiddelvirkningene. Et studium av den rene legemiddellæra handler altså om å avdekke legemidlenes karakteristiske virkninger. Et kjennetegn (en legemiddelvirkning) er 'karakteristisk' når det for eksempel opptrer signifikant ofte og dermed er 'påfallende' i en legemiddelprøving. Arnika er for eksempel karakteristisk ved følger etter slag eller spark, fordi dette legemiddelet signifikant ofte har frembrakt en 'forslåtthetssmerte' under prøving på friske, altså en smerte "som etter et slag eller et spark". Pulsatilla er karakteristisk for 'byller', fordi Pulsatilla har frembrakt signifikant mange fornemmelser "som om" en byll, som også Hahnemann bemerker i en fotnote til Pulsatilla-symtpom nr. 673 i 'Den rene legemiddellære'. Og Ignatia er karakteristisk for ”bedring av halssmerte når drikker”, fordi Ignatia er det legemidlet av alle i legemiddellæra, som har frembrakt denne bedringa (modaliteten) ved flest symptomer.

For i det hele tatt å kunne forstå og henholdsvis også å studere disse signifikante eller karakteristiske legemiddelvirkningene, er det, som Hering påpekte, nødvendig å utarbeide et 'symptomregister' - altså en oppstilling av alle kjennetegnene, organisert etter organer, plager og modaliteter. Til dette formålet hadde Hahnemann utarbeidet sitt eget 'symptom-leksikon', selv om den rene legemiddellæra var sortert etter organer og dermed allerede innebar en slik oppstilling, og som på grunn av sin oppbygning, tillot et sammenlignende studium av legemiddelvirkningene i forhold til organene. Ved hjelp av denne oppstillingen kan man for eksempel avdekke hvilke organer som blir 'karakteristisk påvirket'. Når for eksempel et legemiddel signifikant hyppig har frembrakt trykkende hodesmerte - men kun trykkende og ikke annet, da er det en karakteristisk legemiddelvirkning, og dette legemidlet kan dermed med hell gis ved trykkende hodesmerter - men kun ved trykkende hodesmerter (selvfølgelig kun dersom også de andre karakteristiske kjennetegnene i sykdomstilfellet samsvarer med legemidlet). Dersom et legemiddel signifikant ofte også har frembrakt andre typer hodesmerter i tillegg til trykkende smerte, da er det karakteristisk for alle hodesmerter (ikke bare for trykkende smerte) og kan følgelig gis ved alle typer hodesmerter.

På grunn av legemiddellæras store omfang og den spill av tid som ble forbundet med valget av det best passende legemiddelet (simile), ble såkalte repertorier som henviste til et utvalg av legemidler som kunne være aktuelle simili til det foreliggende symptomet, utarbeidet. De repertoriserte midlene måtte så undersøkes i forhold til deres karakteristiske virkninger i den rene legemiddellæra. En som hadde funnet legemidlene Aconitum og Ruta som spesielt passende ved halvsidig migreneanfall i repertoriet, måtte i tilegg undersøke begge legemidlenes avsnitt for hodesmerter i legemiddellæra. Der viser det seg at Aconitum i symptom nr. 42, 43, 47, 48 og 61 har frembrakt halvsidige hodesmerter - signifikant på venstre side fordi fire av de fem symptomene har fremkommet på venstre side. I symptom nr. 2, (13), (16) og (18) har Ruta derimot kun frembrakt påfallende hodesmerter på høyre side.

Dermed er denne ulikhet i hodesmertenes sideytringer en karakteristisk forskjell mellom Aconitum og Ruta. Dersom migreneanfallet er venstresidig, er det derfor sannsynlig at Aconitum er simile, spesielt dersom også andre karakteristiske kjennetegn som for eksempel trykkende hodesmerter, taler for det, fordi Aconitum signifikant kun har frembrakt den trykkende smerten på venstre side av hodet, i motsetning til for eksempel Causticum, som signifikant har påført trykkende smerte i flere forskjellige organer på kroppens høyre side. Etter homøopatiens regler, må dermed den rene legemiddellæra benyttes i den daglige praksis. De nye organoverskriftene i Narayana Verlags utgave av Hahnemanns legemiddellære muliggjør derfor en raskere utvelging, et oppsett Hering for øvrig allerede hadde brukt i sine legemiddelprøvinger.

[Et utdrag fra heilpraktiker Uwe Plates artikkel 'Innføring i legemiddellæra' i 'Hahnemanns Arzneimittellehre' (Narayana Verlag 2007).
Oversatt av homøopat MNNH reg. Svein Johannessen]

------------

LEGEMIDDELVALG MED SYMPTOMENLEXIKON
Et korrekt legemiddelvalg må utvelges etter karakteristiske symptomer (Organon § 153). Homøopatiske midler har KARAKTERISTISKE og IKKE-KARAKTERISTISKE symptomer. Gjennom studie av 'Den rene legemiddellære', må de karakteristiske symptomene etterforskes.

Hahnemann har i bind 2 i 'Den rene legemiddellære' gitt tallrike henvisninger på karakteristiske symptomer.

De sammenlignende symptomene er gjenkjennelig med en stjerne. For eksempel ved Bryonia symptom nr 448, kjennetegnes med henvisning til 418, 512, 535 og 602.

BRYONIA
Nr. 448: ved det minste åndedrett et STIKK, som et sår, som har vært der over lang tid, på et lite område under BRYSTBEINET. Som smerten av et sår, selv ved minste BERØRING, som blir verre av å heve høyre arm, tidlig på morgenen (n.24 St)
Nr. 418: Det stikker ved hoste i BRYSTBEIEEINET, så han må holde med handa på brystet; også med PÅFØLGENDE STIKK.
Nr. 512: Blek rød akne mellom den høyre TOMMEL og PEKEFINGER, som ved hver berøring, forårsaker en fin STIKKENDE smerte.
Nr. 535: Under KNEET, en blek rød betent akne, som ved BERØRING er smertefull og STIKKER.
Nr.602: STIKKING i den lidende DEL, ved det minste TRYKK.

Av disse symptomsammensetningene, har Bryonia frembrakt stikking ved berøring på forskjellige kroppsdeler (bryst, fingre, kne). I overensstemmelse med § 153 i Organon, er dette i følge Hahnemann et KARAKTERISTISKE TEGN ved et legemiddel, fordi det oppstår stikking ved BERØRING PÅ FORSKJELLIGE LOKALITETER.

[Av heilpraktiker Uve Plate.
Oversatt av homøopat MNNH reg. Einar Berntsen]


Vedlegg:
NT 03/2010 - Om homøopatisk legemiddelvalg


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers