Alfalinolensyre - den glemte omega-3-fettsyren | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

29.09.2010
Alfalinolensyre - den glemte omega-3-fettsyren

   
Omega 3 er for mange ensbetydende med fiskeoljer. De er rike på omega-3-fettsyrene EPA og DHA, og har vært mye i forskernes fokus i de siste tiårene. I dette bildet er det lett å glemme moderfettsyren i omega-3-familien, alfalinolensyre; den viktigste omega-3-fettsyren i menneskets evolusjonshistorie.


Av
Lars Ranes
Fagsjef i Soma Nordic AS
lars@soma.no

OPPDAGELSEN AV DE ESSENSIELLE FETTSYRENE
Allerede på 1800-tallet oppdaget tidens ledende forskere at fett og proteiner samvirker med hverandre i cellene våre, og at denne samvirkningen er avgjørende for cellenes energiproduksjon og stoffskifte. Studier viste at dyr som kun inntok proteiner og ikke fett, hadde ufullstendig sårheling og ble syke og døde. Innlands-inuittene på Grønland erfarte selv på kroppen at de ble trette og kraftløse når de kun hadde tilgang til mager vinterrein, i motsetning til sommerens fettrike reinsdyr. Forskerne utelukket først mettede og enumettede fettsyrer som essensielle for vår helse, før de i 1930 definerte omega-6-fettsyren linolsyre og omega-3-fettsyren alfalinolensyre som essensielle fettsyrer. [1,2]

ØKT SPESIALISERING REDUSERER HELHETSFORSTÅELSEN
Farmasiindustrien fremvekst på 1950-tallet satte nye premisser for forskningen innen medisin og ernæring. Å forske på patenterbare monosubstanser ble mer interessant enn å forske på mineraler og vitaminer, og ernæringsforskerne spesialiserte seg i økende grad på fettsyrer, proteiner og karbohydrater alene, fremfor samvirkningen mellom dem. Omega 3 ble først ”gjenoppdaget” på 1970-tallet da danske forskere interesserte seg for eskimoenes gode hjerte- og karhelse. Siden da har de hormonelle effektene til omegea-3-fettsyren EPA blitt kartlagt i detalj, og vi har lært mye om DHA’s betydning for hjernen. De essensielle fettsyrenes grunnleggende betydning for cellenes stoffskifte og energiproduksjon har kommet i skyggen av dette og de store næringsinteressene knyttet til fisk/fiskeoljer. Samtidig har man neglisjert spørsmålet om hvordan industriell bearbeiding i produksjon av mat og kosttilskudd påvirker de flerumettede fettsyrenes egenskaper; både de essensielle og ikke-essensielle omega-3- og omega-6-fettsyrene.

DE ESSENSIELLE FETTSYRENES FUNKSJON
Membraner utgjør en vesentlig del av en celles struktur, og de består i stor grad av fettsyrer. Fettsyrerike membraner omgir cellene våre tilsvarende som huden omgir kroppen vår, de danner en dobbel membran i cellenes kraftverk, mitokondriene, hvor energien produseres, og de danner et omfattende foldet nettverk rundt cellekjernen hvor proteiner og lipider syntiseres. Mens mettede og enumettede fettsyrer kan betraktes som ”døde” byggeklosser, kan de essensielle fettsyrene betraktes som funksjonelle og ”reaktive” byggeklosser. Deres unikhet ligger i de særegne ”dobbeltbindingene” og overskuddet av negativ ladning/elektroner. Det gjør at de øker opptaket og utnyttelsen av oksygen, danner polare bindinger med svovelholdige proteiner, og øker fleksibiliteten og funksjonaliteten til reseptorer og næringskanaler. [2,3] De essensielle fettsyrenes metabolske egenskaper er grundig kartlagt gjennom de siste 20 års forskning. I motsetning til enumettet og mettet fett aktiverer de sentrale gener som øker fettforbrenningen, og undertrykker de genene som gjør at kroppen produserer og lagrer fett av glukose. [4]

DU ER HVA DU SPISER
Innholdet av ulike fettsyrer i kroppens celler og vev gjenspeiles i stor grad av sammensetningen av fettsyrene i maten vi spiser. I urmenneskets kosthold var balansen mellom mettet, enumettet og flerumettet fett (omega 3 og -6) mye jevnere enn i dag. Forholdet mellom omega 3 og -6 lå i området 1 : 1-2. I dag inntar mange flere kalorier enn det de kan forbrenne, og dette energioverskuddet omdannes til mettet og enumettet fett i kroppen. Vi inntar i snitt ca 11 g av omega 6-fettsyren linolsyre daglig, og mange får i seg knapt 0,5 gram av alfalinolensyre. Det gir 20 ganger mer omega 6 enn omega 3, hvis man ikke spiser fet fisk/fiskeoljer.I følge den internasjonalt kjente fettforskeren dr Udo Erasmus inntar vi i dag kun ca 1/6 av den mengde alfalinolensyre som vi inntok på 1850-tallet, og allerede på det tidspunktet kunne inntaket regnes som lavt. [2,3,5,6]

VIKTIGHETEN AV EN HELHETLIG FETTSYRESTRATEGI
Ved å spise mer fet fisk eller EPA-rike fiskeoljer kan man lett motvirke de hormonelle ubalansene som oppstår pga et misforhold mellom omega 3 og omega 6 i kosten. Det er derimot ingen helhetlig strategi. Fiskeoljer kan ikke erstatte behovet for den essensielle fettsyren alfalinolensyre. Problemet er heller ikke for mye omega 6, men for lite alfalinolensyre, og at hovedkilden til omega 6 for folk flest er denaturerte oljer: myke margariner, stekeoljer, dressinger og majonessalater. At slike oljer står i 1 år i lys og varme i dagligvarebutikkene uten å reagere med oksygen og harskne er ”mot normalt”. For å unngå problemet med kort holdbarhet er alfalinolensyre i stor grad foredlet bort fra føden til mennesker og husdyr, og omega-6-rike oljer fra frø og bønner gjennomgår 20 kjemiske bearbeidningstrinn fra frø til langtidsholdbare oljer. Raffineringen fjerner de naturlige antioksidantene, og bleking og deodorisering fjerner misfargingen og den dårlige lukten som oppstår når oljene utsettes for kjemikalier, lys og varme. Er slike oljer det beste vi unner cellene våre? [2,3]

FISK KAN IKKE ERSTATTE BEHOVET FOR ALFALINOLENSYRE
På bakgrunn av studier som viser at alfalinolensyre bare i begrenset grad konverteres/omdannes til EPA/DHA i kroppen vår, er det blitt hevdet at alfalinolensyre er en ”dårligere” kilde til omega 3. Det er å snu problemstillingen på hodet: EPA og DHA er begge alfainolensyre-derivater, og kroppen har begrenset behov for slike derivater.
Fisk er en kaldblodig skapning som dekker sitt store EPA/DHA-behov ved å spise EPA/DHA-produserende alger. I kaldt og dypt vann er det ingen fare for at lys og varme skal skade de svært reaktive og harskningssensitive EPA- og DHA-fettsyrene, som lett kan omdannes til frie radikaler og forårsake oksidativ stress. Varmblodige skapninger på landjorden, inkludert oss mennesker, har i hovedsak dekket vårt omega-3-behov fra alfalinolensyre-produserende grønne blader, direkte eller ved å spise andre dyr som har livnært seg på samme føde. I motsetning til fisken kan vi omdanne alfalinolensyre til EPA, som igjen kan omdannes til DHA. Hvis denne konverteringen var utilstrekkelig ville jordens mange hundre millioner vegetarianere, inkludert Indias store hindubefolkning, være mentalt tilbakestående, svaksynte og ufruktbare; ingen ting tyder på det. For de fleste vil diskusjonen om hvor mye av alfalinolensyre som omdannes til EPA/DHA i kroppen være mer av teoretisk enn av praktisk interesse. Det betyr ikke at ferdigdannet EPA og DHA ikke har interessante terapeutiske anvendelsesområder, men de erstatter ikke basisfettsyren alfalinolensyre. Den kan omdannes til EPA og DHA, men ikke omvendt. [2,3,7]

ALFALINOLENSYRENS DOKUMENTERTE EFFEKTER
Alfalinolensyre reduserer inflammasjon via andre mekanismer enn EPA og DHA [8]. Epidemiologiske studier, som til sammen omfatter over 100 000 kvinner og menn i utvalg, viser en entydig invers sammenheng mellom inntaket av alfalinolensyre og åreforkalkning, hjertesykdom og død. En økning i det daglige inntaket av alfalinolensyre fra ca 0,5 til 1,5 gram, kan utgjøre en forskjell på hele 40 - 60 % i sykdomsrisiko. [9,10,11]
I ”The Lyon Diet Heart Study” testet man ut effekten av den gode middelhavsdietten (brød, grønnsaker, fisk og olivenolje) med ekstra tillegg av alfalinolensyre. Forsøksgruppen av menn som hadde gjennomgått sitt første hjerteinfarkt hadde 70 % redusert risiko for nytt hjerteinfarkt i forhold til kontrollgruppen. [5,9]
I en klinisk studie hvor man foretok en detaljert analyse av fettsyrene i brystet på 120 damer med ondartet brystkreft, og tilsvarende antall med godartet brystkreft, var alfalinolensyre den eneste fettsyren som signifikant ble knyttet til redusert risiko for ondartet brystkreft [12]. Kreftsvulstens størrelse på operasjonstidspunktet og innholdet
av alfalinolensyre i brystvevet, er i følge et annet klinisk studie de to beste indikatorene for å kunne forutsi senere metastaser/tilbakefall ved brystkreftoperasjoner [13].

PRAKTISKE RÅD I EN HELHETLIG FETTSYRESTRATEGI
Bruk stabilt mettet fettet til matlagning/oppvarming, som smør eller kokosnøttolje. Det tåler varme bedre enn flerumettede stekeoljer og margariner, som uansett er dårlig menneskeføde. Innta et par spiseskjeer daglig av en økologiske, ubearbeidet og ekte kaldpresset olje som er rik på essensielle fettsyrer (ikke presset i industrielle valser hvor friksjonstemperaturen overstiger 100 o C). En slik olje bør oppbevares kjølig før og etter åpning.
Siden vegetabilsk så vel som animalsk føde inneholder mindre alfalinolensyre nå enn før, bør en god olje, til salat og pesto, eller som kosttilskudd, inneholde mer alfalinolensyre enn linolsyre.

Referanser:

1.
Johanna Budwig, Flax oil as a true aid against arthritis, heart infarction, cancer and other diseases, Apple Publishing Company, Canada
2.
Udo Erasmus, Sundt fedt & dreper fedt,, 2005, Politisk revy, København
3.
Brian Peskin , The hidden story of cancer, 2006, Pinnacle Press, Texas
4.
Steven D. Clarke, Polyunsaturated Fatty Acid Regulation of Gene Transcription: A Molecular Mechanism to Improve the Metabolic Syndrome, Journal of Nutrition. 2001;131:1129-1132.)
5.
Paal Røiri, Eskimokostholdets betydning for dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, Universitetet i Oslo, 2005
6.
Kenn Halstensen, Mat og Helse, november, 2008, Tun Media, Oslo
7.
http://udoerasmus.com/articles/udo/good-fish-oils-...
8.
A H Stark m.fl, Update on alpha-linolenic acid, Nutrition Reviews, vol. 66 (6): 326 - 332
9.
Landmark Knud og Alm Carina S., ”Alfalinolensyre, kardiovaskulær sykdom og plutselig død”, Tidsskrift Norsk Legeforening, 2006; 126;126:2792-4
10.
D Mozaffarian m.fl, Interplay Between Different Polyunsaturated Fatty Acids and Risk of Coronary Heart Disease in Men, Circulation,. 2005; 111:157 - 164
11.
D Mozaffarian m.fl, Dietary a-Linolenic Acid Intake and Risk of Sudden Cardiac Death and Coronary Heart Disease , Circulation,. 2005; 112:3232-3238
12.
V. Klein m.fl., Level of alpha-linolenic acid in breast tissue is associated with an increased risk of breast cancer, European Journal of Cancer, 2000; 36: 335 - 340
13.
P. Bougnoux mfl., alpha-Linolenic acid content of adipose breast tissue: a host determinant of the risk of early metastasis in breast cancer , British Journal of Cancer. 1994 August; 70(2): 330-334.


Vedlegg:
NT 03/2010 - Alfalinolensyre; den glemte omega-3-fettsyren


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers