|
|
|
|
27.06.2010
Taushetsplikt for alternative behandlere |
| | 
|
Et av NNHs medlemmer har hatt i behandling pasient NN, som er legemiddelmisbruker. NN er ansatt i helsevesenet med ansvar for blant annet å dele ut medisiner. Vårt medlem mener at NN på grunn av sitt legemiddelmisbruk er uegnet til sitt arbeid, og at vedkommende er en potensiell fare for sine pasienter. Medlemmet er helt klar på at denne saken må tas opp med rette vedkommende. Spørsmålet er hvem og hvordan?
Av
Sigrun Kirkeberg
Generalsekretær NNH
sk@nnh.no
Vi har forelagt saken for jurist Svein Olav Hansen i Helsedirektoratet. Han opplyser blant annet følgende:
§ 4 i Lov om alternativ behandling regulerer taushetsplikten. Det henvises her til Helsepersonellovens §§ 21 - 25.
Helsepersonell har både meldeplikt og opplysningsplikt, jfr. Helsepersonelloven §§ 26 - 29a og kap. 6. Helsepersonell har blant annet adgang til å gi opplysninger om en arbeidstakers helseforhold videre til arbeidsgiver, i den grad opplysningene gjelder arbeidstakers skikkethet til et bestemt arbeid eller oppdrag, jfr. § 28.
I Lov om alternativ behandling er det ikke gitt tilsvarende bestemmelser om opplysningsplikt eller meldeplikt. En alternativ behandler som har helsepersonell som pasient, har dermed ikke samme adgang til å informere arbeidsgiver om helseforhold som vil kunne ha betydning for vedkommendes skikkethet, tilsvarende det helsepersonell har etter helsepersonelloven § 28.
Et praktisk viktig unntak fra taushetsplikten, som også gjelder for alternative behandlere, finner man i Helsepersonelloven § 23 nr. 4 som lyder:
Taushetsplikten etter § 21 er ikke til hinder for:
4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysninger videre
Det ligger her i formuleringen at hensynet som taler for å tilsidesette taushetsplikten, må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushet. Loven har et krav om at der må foreligge tungtveiende grunner for å kunne fravike taushetsplikten. En slik tungtveiende grunn vil foreligge hvor det vil være fare for liv og helse.
Det må ifølge kommentarene til loven foretas en konkret vekting av de interesser som skal beskyttes, hvor personvernet og tillitsforhold mellom pasient og behandler er interessen som begrunner taushet, mens hensynet til samfunnet eller andre enkeltpersoner kan begrunne utlevering av informasjon.
Hadde vårt medlem og pasient NN vært kolleger og begge ansatt i helsevesenet, ville vårt medlem hatt opplysnings/meldeplikt ved mistanke om at NN utgjør en fare for liv og helse. Vårt medlem er i dette tilfelle ikke ansatt i helsevesenet, og er derfor underlagt strengere krav om taushet.
SØK RÅD!
Fylkeslegen er tilsynsmyndighet for NN, og man kan i slike tilfeller søke råd her. Saken kan legges frem i anonymisert form og man kan få konkret råd om dette er en sak som bør anmeldes til Fylkeslegen eller ikke. Dersom man står oppe i en slik situasjon, kan man uansett henvende seg hit og få råd om hva man bør gjøre.
OBS! Si i første omgang ikke hvem saken gjelder!
OBS!! Et råd fra Fylkeslegen ville jeg bedt om å få skriftlig. Det kan tenkes at pasienten anmelder sin terapeut for brudd på taushetsplikten, og i en eventuell rettssak duger bare skriftlig dokumentasjon.
Det vil også være redelig overfor NN å informere på forhånd dersom saken blir anmeldt til Fylkeslegen.
Det skal være høy terskel for å bryte taushetsplikten og den lojalitet man har overfor sine pasienter. Begge parter er her sårbare, hver på sin måte, og det skal foreligge tungtveiende grunner for å bryte taushetsplikten. Det er derfor viktig å søke råd, tenke seg godt om og ”sove på det” før man bestemmer seg. |
Vedlegg:
NT 02 2010 - Taushetplikt for alternative behandlere
|
|
|
OPPDATERT 07.09.2010
|
|