Planters interaksjoner med legemidler | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

29.06.2010
Planters interaksjoner med legemidler

Foto: Hilde Skauli/BRN

Menneskekroppen har effektive systemer for å kvitte seg med giftstoffer (toksiner), både slike som er produsert i kroppen (endotoksiner) og slike som er tilført utenfra (eksotoksiner). Når vi bruker legemidler vil også disse bli behandlet av kroppens utrensningssystemer som om de skulle være eksotoksiner.


Av
Hilde Skauli
Fagsjef Bransjerådet for Naturmidler
hilde.skauli@brn.no

Flere stoffer i mat, drikke, kosttilskudd og naturlegemidler kan påvirke kroppens utrensningssystem, og detoksifisering (”detox”) bygger på denne utrensende effekten.

Når slike stoffer inntas sammen med legemidler, kan kroppens omsetning av legemidlene påvirkes, og dermed deres kliniske effekt og bivirkninger. Det er dette vi kaller interaksjoner.

Legemidler omsettes hovedsakelig i leveren, der enzymkomplekset cytokrom P450 (forkortes CYP450) er sentralt i det som omtales som Fase I metabolisme. Legemidler, endotoksiner, eksotoksiner, brukte hormoner samt virkestoffer i mat og medisinplanter blir aktivert i Fase I. Ofte vil den aktiverte formen være mer toksisk enn den opprinnelige uaktiverte, og det er derfor av stor betydning at den utskilles raskt fra kroppen.

I Fase II koples de aktiverte substansene til stoffgrupper som gjør dem mest mulig vannløselige for å skille dem ut over nyrene. De resterende stoffene utskilles over gallen ved hjelp av gallesalter. Stoffgrupper som kan inngå i Fase II er for eksempel metylgrupper eller komplekse svovelforbindelser. Mange matvarer og naturmidler inneholder slike nyttige stoffgrupper samt antioksidanter som øker effekten av Fase II-metabolismen.

I omsetningen av legemidler inngår en rekke ulike transport- og effluksmolekyler i Fase III. Ofte består disse molekylene av proteiner og peptider. Et av de viktigste er glykoprotein-P (P-gp), som fungerer som en pumpe som transporterer legemiddelet gjennom cellemembranen og inn i cellene. Også Fase III-transportmolekylenes aktivitet kan påvirkes av en rekke matvarer og naturmidler, og det kan dermed også her oppstå interaksjoner med legemidler.

CYP450-INTERAKSJONER
Enzymsystemet CYP450 er til stede i mange av kroppens celler, vev og organer, men den største konsentrasjonen finnes i leveren og tarmveggen. Genetiske variasjoner i CYP-metabolismen gir seg utslag i biokjemisk individualitet som gjør at mennesker kan reagere helt forskjellig på både legemidler og naturmidler. Visse genvarianter som koder for bestemte CYP-enzymer krever tilpasset dosering av legemidler, f. eks. warfarin. Mennesker som metaboliserer dette legemiddelet svært langsomt vil få sterkt økt blødningsfare dersom de får like store doser som mennesker som metaboliserer raskt.

Et substrat for et bestemt CYP-enzym betyr rett og slett et stoff som spaltes av dette enzymet. Fordi mange legemidler og virkestoffer i mat og naturmidler er substrater for det samme CYP-enzymet kan det oppstå konkurranse om dette enzymet. Dersom enzymene ”foretrekker” å omsette stoff A fremfor stoff B sier man at stoff A har større affinitet for det bestemte enzymet. Dersom for eksempel omsetningen av en matvare (stoff A) tar i bruk alle tilgjengelige enzymer av den samme typen som omsetter et legemiddel (stoff B), vil legemiddelet først brytes ned når matvaren er ferdig metabolisert og det blir ledig enzymkapasitet. Det vil si at legemiddelet blir værende i kroppen lenger enn normalt, og derfor kan gi både økt effekt og større bivirkninger enn vanlig.

I tillegg kan både legemidler og stoffer i matvarer/naturmidler indusere (forsterke aktiviteten av) eller hemme aktiviteten av bestemte enzymer. Da oppstår det en dobbel effekt som øker risikoen for påvirkningen av legemiddelomsetningen. Slike interaksjoner vil si at legemidlers effekt økes eller reduseres ved tilstedeværelsen av andre stoffer. Der effekten er stor kan interaksjoner gi uønskede kliniske effekter.

Eksempel: Når en medisinplante som prikkperikum (Hypericum perforatum) inneholder stoffer som induserer CYP-enzymer, og samtidig inneholder andre stoffer som hemmer det samme enzymet og flere til, sier det seg selv at den samlede effekten på omsetningen av legemidler i kroppen er svært vanskelig, om ikke umulige, å forutse.

Noen ganger er det tilstrekkelig å ta legemidler 2-3 timer før eller etter inntak av mat og kosttilskudd for å oppnå den tilsiktede effekten av begge. Andre ganger kan virkningene være så store og potensielt skadelige at kombinasjonen må frarådes. For eksempel kan inntak av ett glass grapefruktjuice påvirke legemiddelomsetningen i flere døgn etterpå. Det finnes eksempler på at inntak av grapefruktjuice har økt virkningen av legemidler så mye at pasienter har dødd. Dette er et eksempel på en negativ, farlig interaksjon.

Det finnes imidlertid også mange eksempler på at naturmidler og matvarer kan øke effekten av legemidler, for eksempel cellegift, slik at dosene kan reduseres og bivirkningene reduseres for pasienten. Det finnes dessuten mange eksempler på at naturmidler kan beskytte organer og redusere bivirkningene av legemidler, for eksempel ved å beskytte mageslimhinnen mot sårdannelse ved bruk av NSAID (ikke-steroide antiinflammasjonsmidler). Her er det altså snakk om positive interaksjoner.

Det er derfor av vital betydning å vite hvilke CYP-enzymer som omsetter et bestemt legemiddel, og hvilke matvarer og naturmidler som kan ha en effekt på dette enzymet.

Det finnes i dag databaser for interaksjoner mellom to eller flere legemidler, men i liten grad tilgjengelig informasjon om interaksjoner mellom legemidler og matvarer/naturmidler. Bransjerådet for Naturmidler (BRN) arbeider med å utarbeide en database for interaksjoner mellom de vanligste naturmidlene og legemidlene som brukes i Norge slik at mennesker som bruker medisiner, kan se hvilke naturmidler de bør unngå. Ansatte i helsekostbransjen og helsevesenet samt terapeuter vil på grunnlag av databasen kunne rettlede sine kunder/ pasienter/ klienter i trygg bruk av naturmidler. Leger vil også kunne finne naturmidler som kan kombineres med legemidler for å øke effekten (slik at dosene kan reduseres) og redusere bivirkningene.

Stoffet om interaksjoner er samlet fra mange ulike kilder og forsøkt sammenfattet på en enkel måte der dette er mulig. Imidlertid finnes det enkelte matvarer og natur(lege-)midler med så store interaksjoner med legemidler at de må gis en mer omfattende presentasjon.
Av naturlegemidler gjelder dette først og fremst prikkperikum (Hypericum perforatum) som i Norge bare kan selges på apotek på grunn av interaksjonsrisikoen.

Av matvarer og drikker som kan ha stor effekt på omsetningen av legemidler kan nevnes grapefruktjuice, koffeinholdige leskedrikker, kaffe, te, kakao, kolanøtt, tobakksrøyk, hvitløk samt en rekke løk- og kålplanter. Samtidig inneholder løk- og kålarter stoffer som hjelper kroppen å bli kvitt giftstoffer som tungmetaller, så de har i andre sammenhenger en positiv effekt. Slike matvarer bør inngå regelmessig i et sunt kosthold, og det kan være en utfordring for legen å kontrollere pasienten ofte for å finne frem til en optimal legemiddeldosering.

Hvitløk, løk og gressløk inneholder organiske svovelforbindelser som kan påvirke både fase I og II av leverens metabolisme av legemidler. De kan gi positive interaksjoner ved at legemiddelets virkning kan forsterkes, slik at dosene kan reduseres og risikoen for bivirkninger derved blir mindre. Dessuten kan hvitløk redusere skadelige bivirkninger (hjertetoksisitet) av sterke medikamenter som inngår i for eksempel kjemoterapi. Man bør være oppmerksom på at mange av våre mest brukte kryddere, som selv om de brukes i små mengder, inneholder stoffer som kan gi betydelige interaksjoner når de inntas sammen med legemidler.

Vi kan generelt si at naturmidler med gunstig, utrensende virkning på kroppens organer ofte kan være vanskelige å kombinere med legemidler fordi de hjelper kroppen til å kvitte seg med legemidler raskere.

For en del planter finnes det nyere forskning både i form av in vitro (laboratorie-)studier, dyreforsøk (in vivo), studier av menneskelig vev i laboratoriet (ex vivo) og kliniske forsøk på mennesker (humane in vivo forsøk). Resultatene er ikke alltid lette å oppsummere fordi forskjellige virkestoffer i en plante kan ha flere, til dels motstridende, effekter. Når flere planter kombineres, slik det skjer i et normalt kosthold, kan effektene bli svært komplekse. Dessuten viser det seg at overføringsverdien fra laboratorieforsøk til levende mennesker ofte er lav; i det interaksjoner påvist in vitro og ex vivo kan være fraværende i kliniske studier. Også interaksjoner påvist i dyreforsøk kan vise seg fraværende i humane in vivo forsøk. Derfor kan ulike sammenfatninger og oversikter av interaksjoner i litteraturen virke motstridende og vanskelige å tolke. I BRNs database gis det kun en enkel oversikt. Leger, terapeuter og annet helsepersonell bør gå til kildene dersom de skal kombinere legemidler med matvarer/drikker og naturmidler som kan gi interaksjoner.


Vedlegg:
NT 02 2010 - Planters interaksjoner med legemidler


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers