Ikke friskere på 160 år! | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

24.03.2010
Ikke friskere på 160 år!


Har virkelig økt velferd, utbygging av helsevesenet og nye legemidler gitt oss lengre og friskere liv?


Av
Hilde Skauli
Fagsjef i Bransjerådet for Naturmidler
hilde.skauli@brn.no

Ny forskning viser at engelske arbeidere verken lever lenger eller har bedre helse i dag enn i viktoriatiden. Snarere er dødsfasen forlenget med 8-10 år. Dagens helsevesen er et ”sykevesen” basert på farmasøytisk symptomlindring av livsstilssykdommer, isteden for å rette søkelyset på forebygging.

Våre forestillinger om viktoriatidens England er preget av Dickens’ romaner, med magre barn, sykdom og fattighus. Dr. Paul Clayton, medisinsk farmakolog ved Oxford Brooks University, og Dr. Judith Rowbotham, historiker og spesialist på viktoriatiden ved Nottingham Trent University, presenterer i tre artikler i Journal of the Royal Society of Medicine ny forskning på kosthold og helse i den midt-viktorianske perioden fra 1850 til 1880. Deres grundige dokumentasjon stikker hull på myten om at vi i dag lever lenger og har bedre helse enn alle generasjoner før oss.

FORVENTET LEVEALDER
Kurvene over forventet levealder fra 1900 til 2000 stiger riktignok jevnt, men dersom vi velger å starte på 1850-tallet har kurven en V-form: Den forventede levealderen til den engelske arbeiderbefolkningen var da den samme som i dag, mens den gikk bratt nedover i perioden 1880-1900. Det er grunnene til dette Clayton & Rowbotham vil forklare.

Hvis et engelsk arbeiderbarn på 1850-tallet overlevde de kritiske fem første årene, hadde det gode sjanser til å leve lenge og ha god helse. En gutt på 5 år hadde en forventet levealder på 75 år og ei jente 73 år. Kvinners lavere levealder skyldtes hyppige dødsfall i forbindelse med barnefødsler. En nyfødt gutt i UK har i dag en forventet levealder på 75,9 år og ei jente 81,3 år når befolkningen ses under ett; for arbeiderklassen er tallene henholdsvis 72 og 76 år. For denne gruppen er det altså ikke stor forskjell i levealder mellom 1850-tallet og i dag.

På to felt har det imidlertid skjedd store forbedringer: Barnedødeligheten i alderen 0-5 år er kraftig redusert, hovedsakelig grunnet bekjempelsen av infeksjoner. Dessuten har bedre forhold ved barnefødsler økt kvinners forventede levealder.

ELDRES HELSE
Mens eldre mennesker i dag ofte er plaget av degenerativ sykdom og i økende grad er avhengige av medisiner og helsetjenester de siste 8-10 årene av sitt liv, var eldre mennesker i 1850-årene oftest arbeidsføre til få dager før de døde. Det var vanlig med workhouses der de eldste utførte samfunnsnyttig arbeid for mat og husrom.

SYKDOM OG DØDSFALL
På 1850-tallet var degenerative sykdommer som kreft, hjerte-karsykdom, demens og diabetes sjeldne. Engelsk syke (rakitt), på grunn av D-vitaminmangel, hang sammen med mangelen på sollys som følge av lange arbeidsdager, tett bebyggelse og forurenset luft. Den engelske arbeiderklassen døde av infeksjoner, smittsomme sykdommer, barnefødsler, ulykker og vold. Barnedødeligheten var høy: Ett av fem spedbarn døde det første leveåret, og ett av tre de fem første leveårene. Halvparten av alle dødsfall hos barn i alderen 0-5 år skyldtes infeksjoner.

ENERGIFORBRUK OG -INNTAK
De 75 prosentene av befolkningen som tilhørte arbeiderklassen var vant til et høyt fysisk aktivitetsnivå: 10 timers arbeidsdag 6 dager i uka, og ofte en mils gange frem og tilbake. Mange kvinner hadde betalt arbeid og husarbeidet i tillegg. Det store kaloriforbruket måtte kompenseres med et inntak på 3.000 - 4.500 kcal/dag for menn og 2.400 - 3.500 for kvinner.

KOSTHOLDET I BYENE
England var selvforsynt med matvarer som korn, poteter, kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt. Mattilgangen i byene var god fra 1850, da jernbanen fraktet frisk mat fra landsbygda. Prisene på basismatvarer som korn, kokekjøtt, innmat og sild var overkommelig selv for arbeiderfamiliene. Inntaket av grønnsaker og frukt var 8 - 10 porsjoner pr. dag. Smør var dyrt. De drakk ikke mye melk, men ost var en viktig proteinkilde. Det fantes ikke kjølemuligheter, så folk spiste maten rå eller kokt.

Matauk var vanlig; på en liten jordlapp kunne folk dyrke poteter og grønnsaker, holde høns og kaniner og hadde kanskje noen bærbusker og et par frukttrær. Naboer byttet varer, for eksempel fisk og skalldyr mot egg og grønnsaker. Sild ble spist året rundt som fersk, røkt, tørket eller saltet. Kosten inneholdt mye fiber, mikro- og plantenæringsstoffer og lite salt. Det naturlige innholdet av mikroorganismer bidro til et godt immunforsvar. Maten inneholdt ikke transfett da maten sjelden ble stekt eller grillet, og margarin og vegetabilske oljer ikke var tilgjengelig. Arbeiderne drakk øl med 1 - 2 % alkohol, og fordi gjæren ikke var silt fra, inneholdt det betaglukaner som styrker immunforsvaret. Sukker, tobakk og sterkere alkohol var sjeldne luksusvarer.

SULT OG UNDERERNÆRING
Selv om det fantes sult og underernæring i byene, utgjorde det ikke mer enn 1,5 % av dødsårsakene, tilsvarende dagens nivå i UK. Selv med lite mat, var kostholdet så rikt på vitale næringsstoffer at arbeiderne hadde grunnleggende god helse, selv om de levde harde og strevsomme liv.

DÅRLIGERE KOSTHOLD OG HELSE
Kostholdet ble sterkt forringet fra 1880-tallet da importert, finmalt hvete, industrifremstilte matvarer, alkohol, tobakk og billig sukker fikk innpass i kostholdet. Levealder og helse sank så raskt at halvparten av rekruttene i år 1900 hadde for dårlig helse til å være stridsdyktige, og minimumshøyden måtte senkes fra 168 til 152 cm. I 1904 følte myndighetene seg tvunget til å etablere Komiteen mot fysisk forfall og foreslo å innføre skolemåltider for arbeiderbarn.

FEILERNÆRING I DAG
I følge Clayton & Rowbotham beskyttet det store inntaket av lite bearbeidet mat viktorianerne fra degenerative sykdommer. ”Utviklingen” av raffinert mat og lagringsteknikker startet omkring 1880 og har fortsatt opp til vår tid. Samtidig sank den fysiske aktiviteten på grunn av økt bruk av maskiner, kortere arbeidstid og bedre transporttilbud - ikke minst privatbilismen.

I dag lever de fleste stillesittende liv på jobben og hjemme, og de færreste forbrenner mer enn 2.000 kcal/dag. Et halvert matinntak, som i tillegg er fattig på fiber og mikronæringsstoffer, beskytter ikke mot degenerative sykdommer. Samtidig som fedmeproblemet øker, får en stor andel briter ikke engang i seg minimumsdosene av vitaminer og mineraler. Feilernæring koster UK i dag 700 000 dødsfall og 7,3 milliarder pund årlig. Clayton & Rowbotham mener berikning av matvarer og bruk av kosttilskudd er uunngåelig for å bedre folkehelsen, i tillegg til økt fysisk aktivitet.

FOKUS PÅ FOREBYGGING
Det bør være en tankevekker at bedre bolig- og arbeidsforhold, et godt utbygd helsevesen, antibiotika, kirurgi, nye legemidler, god hygiene, rent vann og en skolert befolkning ikke har gitt folk lengre og friskere liv de siste 160 årene. Kanskje tiden nå er inne til å fokusere på forebygging av degenerative sykdommer gjennom kosthold og livsstil?

------------

Digitalisert faksimile av Dr. Judith Rowbotham og dr. Paul Claytons artikkelserie "An unsuitable and degraded diet?" i Journal of the Royal Society of Medicine kan fås tilsendt i pdf-format ved henvendelse til redaksjon@nnh.no


Vedlegg:
NT 1 2010 - Ikke friskere på 160 år!


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers