Nytt norsk veikart til bedre helse - hele livet | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

22.01.2010
Nytt norsk veikart til bedre helse - hele livet

Figur 1. Fettsyrebalansen måles i røde blodceller.

Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) vil 70 % av alt sykefravær innen 10 år ha sin årsak i problemer knyttet til kosthold og livsstil, spesielt hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettplager, mindre psykiske lidelser og stressrelaterte problemer. Alle disse plagene kan motvirkes gjennom endringer i kosthold og livsstil.


Av
Ola Eide
Forskningsdirektør Itogha AS

Fettsyrebalansen (Figur 1), som måles ved St. Olavs Hospital i Trondheim, står sentralt i det nye norske veikartet til bedre helse. Fettsyrebalansen angir hvor mye plantefett vi spiser i forhold til fiskefett.

ØKT FETTSYREBALANSE I MODERNE KOSTHOLD SKAPER BEKYMRING
Fra steinalderen og fram til 1850 var fettsyrebalansen i Europa ca. 1:1, og vi spiste like mye plantefett og fiskefett. I perioden fra 1850 til 1950 økte fettsyrebalansen langsomt i takt med økt forbruk av planteoljer og kjøtt. Etter 1950 har en kraftig økning i bruken av planteoljer fra solsikke, mais, soya og raps, samt kjøtt, økt fettsyrebalansen i Europa til ca 15:1 (i år 2000). Samtidig har kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, kreft, diabetes, beinskjørhet og Alzheimer økt kraftig, med en parallell økning i inflammasjonssykdommer som diabetes 2, astma og leddgikt, samt ADHD og depresjoner. Vi opplever også en rask økning i overvekt og fedme, med økt risiko for tidlig utvikling av diabetes og hjerte- og karsykdommer. Bekymringer knyttet til den økende fettsyrebalansen fikk i 2004 Nordisk Ministerråd til å fremme en felles nordisk anbefaling om å redusere fettsyrebalansen i kostholdet til under 5:1, men uten å angi hvordan dette skulle oppnås. Tilsvarende anbefalinger kom også fra andre Europeiske myndigheter.

Forventet levealder brukes ofte som målestokk for velstandsnivået i et land. Midlere levealder i Norge er nå 82 år for kvinner og 78 år for menn. Sosiale goder, god hygiene og moderne medisin gjør at levealderen vil fortsette å øke. Men, vår livsperiode med god helse øker ikke like fort som levealderen. Nettoresultatet blir derfor flere år med redusert helse i den delen av livet hvor vi ønsker å høste fruktene av vår tidligere samfunnsinnsats. Det er mot denne bakgrunn at visjonen ”Adding life to your years” ble utviklet som drivkraften i vårt veikart til bedre helse.


HVORDAN PÅVIRKER FETTSYREBALANSEN KROPPEN VÅR?
Cellene er minste levende enhet i kroppen vår. Vi består av 100 000 milliarder celler; hjerne-, hud-, lever- og muskelceller med flere. Sykdom oppstår av ubalanser på cellenivå. Når slik ubalanse er identifisert bør balanse straks gjenopprettes. Alle cellene i hele kroppen har en hinne (membran) som omgir den og alt som er inne i cellen. Kroppen bruker flerumettet fett av den langkjedete omega-6 og omega-3 typen som byggesteiner i hinnen som beskytter cellene mot omgivelsene, og som regulerer inntransport av vann og næringsstoffer og uttransport av avfall og signalstoffer. Det er kostholdet som bestemmer forholdet (fettsyrebalansen) mellom omega-6 og omega-3 i cellemembraner.

Både omega-6 og omega-3 fettsyrer som sitter i cellemembraner kan slippe fri og komme inn i cellene. Der omdannes de til nye stoffer med sterk biologisk effekt. Fri omega-6 danner stoffer som forsterker inflammasjoner i cellene, noe som blant annet kan oppleves som smerte. Fri omega-3 (EPA og DHA) danner stoffer som beskytter cellen mot skader, og som motvirker inflammasjoner. Har vi en ugunstig høy fettsyrebalanse, så øker inflammasjonsnivået i kroppen. Forskere mener at fettsyrebalansen må være under 3:1 for at inflammasjonsnivået i kroppen skal være under kontroll. Det er kostholdet som bestemmer fettsyrebalansen i kroppen. Dagens moderne kosthold er pro-inflammatorisk, fordi det inneholder for mye omega-6 fra planteoljer og kjøtt, og for lite omega-3 fra fiskefett (Figur 2).

Vårt moderne kosthold gir et ugunstig lavt nivå av omega-3 fra fisk i kroppen, noe som gjør at kroppen oftest foretrekker omega-6 fra planteoljer i sine byggeprosesser. Dette øker både fettsyrebalansen og risikonivået for utvikling av kjente livsstilsplager. En japansk studie basert på mer en 40 000 japanere, viser at daglig inntak av mindre enn 600 mg omega-3 fra fisk har liten, eller ingen, effekt på risiko for utvikling av hjerteinfarkt. Et inntak på mer enn 2 gram omega-3 pr. dag, har derimot en meget gunstig effekt og senker blant annet triglyseridnivået i blodet med 20 - 40 %. Itogha AS har utviklet et testsystem for måling av fettsyrebalanse og omega-3 nivå i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim, slik at hver enkelt kan kontrollere om sitt inntak av omega-3 fra fisk er tilstrekkelig.

Flavonoider beskytter kroppen mot bivirkninger av omega-3 og omega-6
Både omega-6 og omega-3 fettsyrer i cellemembraner må beskyttes mot oksidativt stress (harskning) forårsaket av frie radikaler. Oksidativt stress er en kjemisk prosess som kan skade og drepe celler. Frie radikaler kan stoppes av effektive flavonoider, som er bioaktive antioksidanter som vi finner i frukt og grønt. God beskyttelse krever daglig inntak av 5 - 9 porsjoner med frukt og grønt, da flavonoidene ikke lagres, men skilles ut av kroppen. Ved bruk av effektive flavonoider fra en spesielt utvalgt oliventype kan man beskytte omega-6 og omega-3 fettsyrer i kroppen. Flavonoider fra oliven og omega-3 fra fisk virker synergistisk beskyttende i kroppen når mengdeforholdet er i henhold til AMX-formelen.


FETTSYREBALANSE - HVA ER SITUASJONEN I NORGE?
Det mest slående resultatet av de første 790 norske fettsyrebalanser målt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, viser at middelverdien for alle gruppene ligger tildels høyt over ønsket nivå på 5:1 (3:1). Brukere av omega-3 tilskudd kommer bedre ut enn ikke brukere av omega-3, men det samlede inntaket av omega-3 fra fisk og kosttilskudd er for lavt til å oppnå ønsket nivå på fettsyrebalansen.

Resultatene viser urovekkende høy fettsyrebalanse i de yngste aldersgrupper.

De yngste aldersgruppene (0 - 20 år, 21 - 40 år) har den klart høyeste fettsyrebalansen. Norsk ungdom som hverken spiser fisk eller bruker omega-3 har en urovekkende høy fettsyrebalanse. En høy fettsyrebalanse forsterker blant annet produksjon av nye fettceller og derved utvikling av fettvev, grunnleggende faktorer ved overvekt og fedme.


ET VEIKART TIL BEDRE HELSE SOM VIRKER!
Gjennom å måle fettsyrebalansen jevnlig og regulere og vedlikeholde den på ønsket nivå ved hjelp av kosttilskudd med omega-3 fra fisk og beskyttende flavonoider fra oliven, oppnår man enkel og god helseforsikring som hindrer oksidering i åreveggen og motvirker utvikling av en rekke livsstilsplager.


Vedlegg:
NT 04 2009 - Nytt norsk veikart for bedre helse - hele livet


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers