Forskningsrapport underbygger 200 år gammel infeksjonsteori | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

12.03.2009
Forskningsrapport underbygger 200 år gammel infeksjonsteori


Resultatet av tidligere forskning har antydet at mennesker som er spesielt sårbare for herpes simplex-virus 1 (HSV-1) også har større risiko for å utvikle Alzheimers. Professor Ruth Itzhaki og kollegaer ved University of Manchester har i flere år jobbet med denne problemstillinga.


Av
Svein Johannessen
Redaktør
redaksjon@nnh.no

I rapporten «Herpes simplex virus type 1 DNA lokalisert i amyloid plakk hos Alzheimersrammede», som ble publisert i The Journal of Pathology høsten 2008, konkluderer forskerne med at viruset finnes i 90 % av all plakk i Alzheimersrammede hjerner.

Mellom 70 og 80 % av Norges befolkning er smittet av dette herpes-viruset, som i noen tilfeller lager leie forkjølelsessår rundt munnen. Forskerne tror at viruset kommer inn i hjernen til eldre mennesker når immunsystemet deres svekkes, og etablerer en sovende infeksjon som kan aktiveres av hendelser som stress, undertrykkelse av immunforsvaret eller ulike infeksjoner. - Den påfølgende aktive infeksjonen forårsaker alvorlige skader i hjerneceller, som dør og går i oppløsning, slik at de slipper fri samlinger av amyloid som utvikler seg til amyloid plakk, sier Itzhaki.
- Våre data antyder at viruset er en overordnet årsak til amyloid plakk (karakteristiske avleiringer av proteiner) og følgelig antageligvis er en betydningsfull sykdomsforårsakende faktor i Alzheimers, skriver forskerne i rapporten.

For en homøopat lyder disse hypotesene velkjent. Grunnleggeren av det homøopatiske behandlingssystemet og en av pionerene innen mikrobiologisk forståelse av epidemiske sykdommer, dr. med. Samuel Hahnemann, lanserte allerede i 1835 lignende hypoteser i et av sine hovedverk «De kroniske sykdommene - deres særegne natur og homøopatiske kur».

Jeg siterer Hahnemann:
«Infeksjon med miasmer, både akutte og kroniske, finner sted i et eneste øyeblikk - det øyeblikk hvor organismen er mest disponert for infeksjon. Etter dette øyeblikket kan verken skrubbing, sviing eller brenning, ei heller fjerning av hud eller kroppsdeler, ødelegge eller hindre en indre utvikling av sykdommen. Sykdommen fortsetter sin utvikling og vil bryte ut etter et par dager eller uker.»

«Menneskehuden utvikler ikke utslett av seg selv uten hjelp av resten av organismen. Den blir heller ikke syk uten å bli påvirket og tvunget til det av en generell sykelig tilstand - av mangel på normalitet i hele organismen. Hele organismen blir påvirket, og dens vitalkraft vil gjøre alt den kan for å minske og lindre den indre lidelsen ved å produsere symptomer på huden - som en blemme med vannklar lymfe som raskt forandrer seg til puss, omgitt av en smal, rød kant og akkompagnert av en uutholdelig kløe...» (les: for eksempel munnsår)

«Psora er den eldste, mest universelle, mest destruktive og allikevel den mest misforståtte kroniske miasmatiske sykdom,som i tusenvis av år har forkrøplet og plaget menneskeheta, og som i løpet av de siste hundreåra har dannet grunnlaget for de utallige ulike (akutte og) kroniske (ikke-veneriske) sykdommer som i større og større grad påvirker hele den siviliserte verden. Selv ikke den mest robuste konstitusjon er i stand til å ødelegge og fjerne denne kroniske miasmatiske sykdommen av seg selv. Ved kroniske miasmer blir den indre sykdommen værende i organismen resten av livet; den til og med øker år for år dersom den ikke blir skikkelig kurert.»

«Så lenge utslettet er til stede i sin normale form, kan ikke den indre psora med sine sekundærsymptomer bryte ut, men forblir slumrende og latent. Men dersom originalutslettet fjernes med sterke salver eller annen feilaktig behandling, settes psoraen i en unaturlig situasjon, som dominant over de indre, finere delene av organismen, som dermed blir tvunget til å utvikle sekundærsymptomer som utgjør de vanskelige, kroniske plagene.» (les: for eksempel Alzheimers)

I tider hvor faglig begrunnelse og seriøsitet etterlyses i visse medisinske kretser, er det gledelig å se at nyere forskning faktisk kan være med på å underbygge konklusjoner som har dannet grunnlaget for homøopatisk behandlingsstrategi av kroniske sykdommer i snart 200 år. Bortsett fra at forskerne anno 2008 bruker et annet begrepsapparat og kan skille ut ulike mikrofaktorer på grunn av teknologisk forbedring av måleinstrumenter, kan jeg ikke se den helt store forskjellen på framstillinga av dagens hypotese og den Hahnemann kom med i 1835.

Og jeg spør meg: Når hypoteser og forklaringsmodeller vedrørende sykdomsårsaker likevel virker å være såpass sammenfallende, ville det ikke da være en ide å gå inn i skikkelig dialog, slå de faglige krefter sammen og utfylle hverandres kunnskaper og forståelsesmodeller i et forsøk på å utvikle gode behandlingsmetoder for våre lidende pasienter - behandlingsmetoder som med rette kunne kalles fremtidens medisin?!

Kilder:
Samuel Hahnemann: «Die chronischen Krankheiten» (1835)

M. A. Wozniak, A. P. Mee , R. F. Itzhaki: «Herpes simplex virus type 1 DNA is located within Alzheimer's disease amyloid plaques»
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltex...

Ingrid Spilde: «Munnsårvirus knyttet til Alzheimers»
http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/204...


Vedlegg:
Forskning underbygger gammel infeksjonsteori - NT 01/09


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers