Er du amalgamforgiftet, kvikksølvforgiftet eller bare kvikksølvbelastet? | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

12.12.2008
Er du amalgamforgiftet, kvikksølvforgiftet eller bare kvikksølvbelastet?

   
Artikkelforfatter
Tor Johnsen
”Basert på anerkjente metoder er det ingen som har fått stilt diagnosen kvikksølvforgiftning som følge av lekkasje av kvikksølv fra amalgamfyllinger.” En slik setning fra en helseminister gjør mange pasienter opprørt.


Av Tor Johnsen
torjohnsen@hotmail.com

En stortingsrepresentant spurte tidligere i høst hvordan vår nåværende helseminister eventuelt ville forbedre helsetilbudet for pasienter med ”påvist amalgamforgiftning”. I svaret på det grunngitte spørsmålet inngikk denne setningen; ”Basert på anerkjente metoder er det ingen som har fått stilt diagnosen kvikksølvforgiftning som følge av lekkasje av kvikksølv fra amalgamfyllinger.”

En slik setning gjør mange pasienter opprørt. Særlig de som ikke fikk hjelp av helsevesenet og deretter løste sine amalgamrelaterte problemer i egen regi og med hjelpere som ikke er tilstrekkelig anerkjent av helsevesenet.

Dette er et vanskelig problem for samfunnet. På den ene siden skal det yte best mulig service overfor disse pasientene og helst få dem i fullt arbeid igjen. Men på den annen side har det hittil valgt å stille seg solidarisk med konservative odontologiske miljøer som nødig vil bli stilt til ansvar for nevrologiske og revmatiske problemer de har påført befolkningen ved sin amalgambruk. Når så samfunnet i det lengste har tillatt tannlegene å bruke amalgam dreier det seg også om metodikk eller prosedyre for å skjære klar av erstatningssøksmål fra enkeltpasienter eller pasientorganisasjoner. Når samfunnet sliter med slike uheldige interessekonflikter og allianser kan store krefter settes inn for å feie uønskede forskningsresultater under teppet og velge ut og stemple de man liker som anerkjent uten å oppgi hvem de er anerkjent av.

Den odontologiske hovedleiren, støttet av vekslende helseministrer forsøker å få gehør for sine forslag til ”spilleregler”, mens vi erfarne pasienter rister på hodene, finner bedre støtte blant toksikologer og går utenom helsevesenet når vi ønsker å reversere våre helseproblemer.

Det blir det pasientkunnskap av. Og den bør vi ikke bare sitte på og le av helsevesenets manglende evne til å hjelpe nye amalgamofre. Enkeltvis og gjennom våre nettverk kan vi formidle kunnskap til både politiske, medisinske og odontologiske miljøer. La oss bære over med at disse oftest tar det for gitt at det ikke er pasienterfaringer som danner grunnlaget for kunnskapsoppbygging og helst ser at kunnskap bare skal formidles i motsatt retning. Ved å gjenta og gjenta kan vi jo håpe på å bedre systemets evne til å lytte til pasienter.

Kvikksølv skiller seg fra de fleste metaller som vi har behov for, vanligvis i små mengder, samtidig som de får giftvirkning først når en nokså bestemt mengde overskrides. Vi som har reversert våre amalgamproblemer anerkjenner forskermiljøer som går for at noen pasienter kan bli alvorlig kvikksølvforgiftet fra første lille amalgamfylling eller annen tilsvarende eksponering fra miljø, morkake og kvikksølvholdig vaksinekonservering. Dette går mest på at kvikksølvmengder vi i utgangspunktet vil tro må være betydningsløse har potensial til å skape ugreie i en stor mengde av vår mange enzymprosesser.

Og vi erkjenner at kvikksølvavgang fra amalgamfyllinger og tilknyttede helseproblemer i stor grad også er avhengig av uheldige feltbelastninger i det daglige og ved magnet-resonans-billeddiagnostikk (MRI). Det helt kroppsfremmede kvikksølvet er også et superledende metall.

For mange viser det seg at problemene er knyttet til en slags sum av tungmetallbelastning. Selv om kvikksølvet oftest dominerer kan der også være innslag av metaller som ikke er representert i de forskjellige amalgamtypene pasienten kan ha. Da kommer det inn i bildet at slike sammensetninger og tungmetallbelastninger, som hver for seg kan synes ubetydelige, kan gi svære og uoversiktlige synergieffekter. Prinsipielt gjør vi da oftest feil når vi ensidig peker på amalgamets innhold av kvikksølv som eneste årsak til våre revmatiske, nevrologiske eller diffuse helseproblemer. Kvikksølv fra andre kilder er naturligvis medvirkende til det vi helt enkelt gjerne bare kaller amalgamforgiftning eller kvikksølvforgiftning.

Hva skal man så gjøre med en slik sammensatt tungmetallforgiftning, som altså ikke er akutt, slik at blod- og urinprøver er godt nok analyseverktøy? Man vet i dag at amalgamfyllingene kontinuerlig avgir kvikksølvdamp i hele sin levetid og at det skjer på det verst tenkelige sted i forhold til blod/hjernebarrieren. Dessuten kan boring i amalgam hos tannleger, som ikke er tilstrekkelig oppdatert på problemene, gi svake pasienter svære merbelastninger.

I dag må vi dessverre bare henvise til helsearbeidere, terapeuter og svært spesialiserte leger som ikke er fullt anerkjent av helsevesenet og til et tjuetall tannleger som et av våre nettverk finner har nødvendig utstyr og kvalifikasjoner.

Problemene følges ofte av en viss vitamin- og mineralmangel som bør reverseres etter målt individuelt behov før amalgamsaneringen tar til under full beskyttelse. Den etterfølges av systematisk avgiftning tilpasset sammensetningen av den kumulative tungmetallbelastningen. Dette kan i dag skje både ved hjelp av spesialutdannede leger og i egen regi. Men i det siste tilfellet har pasienten ganske mye å sette seg inn i.

Så langt har jo pasienten stort sett bare fjernet en daglig kilde til kvikksølv og opplever ofte en viss fremgang også om amalgamsaneringen ikke følges opp med systematisk avgiftning. Men med effektiv avgiftning kan fremgangen beskrives som dramatisk, slik at det ikke synes uriktig om pasienten da henfører de fleste av sine tidligere problemer til amalgamet og først og fremst dets daglige tilførsel av kvikksølvdamp.

Slike pasienterfaringer og ytringer er helt sammenfallende med det du kan lese deg til i en stor mengde litteratur om amalgam. Det anerkjente INCHEM http://www.inchem.org/ er blant dem som skriver mest utfyllende om amalgam under ”Inorganic mercury compounds”. For å gi deg en anelse om hvor komplisert og omfattende dette emnet er, gjengis en referanseliste nederst.

I motsetning til de fleste toksikologer har enkelte odontologiske miljøer interesse av å få oss til å tro at det nærmest er naturlig med en viss mengde kvikksølv i kroppen og at den kan samsvare med resultatet av den daglige tilførselen fra amalgam. Med et slikt utgangspunkt skulle man da nærmest kunne ”bevise” at kvikksølv fra amalgam ikke i seg selv kan lede til kvikksølvforgiftning, mens derimot kvikksølvdamp fra krematorier og kullfyring ……

Slik odontologisk ønsketenking kan komme til utrykk i forskjellige forsøk på å egenprodusere en passende grenseverdi for når kvikksølv skal betraktes som giftig. Her et eksempel:

Slik stilles diagnosen kvikksølvforgiftning

Diagnostiske kriterier for kvikksølvforgiftning er at

• pasienten er eller har vært eksponert for kvikksølv

• pasienten har tremor (fin skjelving) og/eller karakteristiske psykiske symptomer

• resultatet av blod- eller urinanalyser taler for kvikksølveksponering av tilstrekkelig grad

• den kliniske utredningen som ble gjennomført ikke ga noen annen forklaring

Diagnosen skal stilles av lege. Alle kriterier skal oppfylles samtidig.

------------------------

På grunnlag av slike enkle kriterier kan tannlegedominerte grupperinger utrede hundrevis av amalgampasienter og si som helseministeren at ingen ” har fått stilt diagnosen kvikksølvforgiftning som følge av lekkasje av kvikksølv fra amalgamfyllinger.”

Er det ”forskningsresultatene” til ett eller flere slike odontologiske miljøer, som gransker og frikjenner sin egen yrkesgruppe, vår helseminister viser til når han snakker om anerkjente metoder?

Pasientene tror ikke lenger på den frikjennende ”forskningen” til tobakk- og asbestindustrien.

Se også
http://www.vgb.no/19679/perma/390999

og (red. anm.)
NAFKAM-rapport:
Opplevde sammenhenger mellom amalgam og helse i den norske befolkning
http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/353/1/r...


Vedlegg:
Artikkel med litteraturliste


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers