Johannesurt og gresk te - håp for husken | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

14.08.2016
Johannesurt og gresk te - håp for husken

Johannesurt Foto: Hilde Skauli

Professor Jens Pahnke ved Insitutt for klinisk medisin ved UiO forsker på naturmedisin som kan forebygge aldring og svekket hjernefunksjon. Til nå har han og hans medarbeidere brukt Johannesurt og gresk fjellte på mer enn 50 pasienter, med svært lovende resultater.


Av
Helen T. Holm
redaktør
 
Hvorfor blir noen demente? 
 
Alzheimers sykdom  er i noen grad knyttet til arvematerialet, men mindre enn to prosent av alle som får Alzheimers sykdom, har en dominant arvelig lidelse knyttet til bestemte kromosomfeil. Arvelige former for Alzheimer viser begynnende symptomer i 40 – 60 års alderen. Ytterligere 40 prosent av alle som får Alzheimers sykdom, har en arvelig faktor på et annet kromosom, men sjansen for å få sykdommen er langt fra avhengig av denne arvefaktoren alene.
 
Den viktigste faktoren som påvirker utviklingen av Alzheimers sykdom og demens, er aldring, men ulike miljøfaktorer kan disponere for demens. Faktorene er ikke sikkert identifisert, men høyt blodtrykk, inaktiv livsstil og kosthold synes å være av betydning.
 
Demens på grunn av sykdom i hjernens blodårer (vaskulær demens) er knyttet til røyking og feilaktig kost, som øker risikoen for karsykdom og hjerneslag, tilstander som er en forutsetning for denne formen for demens. Professor Jens Pahnke ved Insitutt for klinisk medisin ved UiO forsker på naturmedisin som kan forebygge aldring og svekket hjernefunksjon. Phanke har utfordret den Alzheimer-forskningen som er blitt foretatt på mus av en transgen type som etterlignet den sjeldne Alzheimers-formen hos mennesker. Han mener at den forskningen ikke ga nyttige resultater og ville heller forske på en musestamme som mangler et protein som nøytraliserer skadelige proteiner som hoper seg opp i hjernen. Musene som Phanke benytter utvikler en sporadisk form for Alzheimer når de er ca ett år gamle, noe som tilsvarer 60 – 70 år hos mennesker.
 
Phanke og medarbeiderne hans har utviklet en modell som skal brukes til å undersøke de tidlige studiene av sykdommen og se etter markører som kan brukes for å kunne stille en tidlig diagnose. Håpet er at man skal kunne bruke en enkel PET-scanning til å undersøke om transportørproteinene som skal skille ut de skadelige proteinene fra hjernen, fungerer som de skal.
 
Johannesurt har lenge vært anbefalt som middel mot depresjon, og det har vist seg at etanol-ekstrakt virker mot depresjon særlig hos eldre mennesker. Minst 90 % av de som lider av Alzheimers sykdom, utvikler også unipolar depresjon, så det er en klar forbindelse mellom disse lidelsene hos eldre mennesker, sier Phanke.
 
Til nå har Phanke og medarbeiderne brukt Johannesurt og gresk fjellte til mer enn 50 pasienter, med svært lovende resultater. Når det gjelder Johannesurt er det oppdaget en mekanisme som hemmer utviklingen av Alzheimer, men hvilke stoffer som gir effekt er enda ikke kartlagt. Preparatet som har gitt effekt er produsert med 80 % etanol og er enestående når det gjelder å gi effekt. Phanke understreker at det ikke er noe som tyder på at fremskreden Alzheimer lar seg lege, fordi det har oppstått irreversible endringer i hjernens vev, men det tyder på at bruk av plantemedisin kan stanse utviklingen. Han forteller at forskerne har sett at mus med Alzheimer har utviklet bedre hukommelse og hjernefunksjon etter at de har inntatt urteekstrakter. Mye tyder også på at sykdommen reverseres i en viss grad, men at man neppe kan vente seg at mennesker blir bedre enn de var 6 – 12 måneder tidligere.
 
Kilde: NRK-Viten, 25.05.2015
 
 
Gresk fjellte - Sideritis syriaca
er en flerårig urt som vokser i det østlige middelhavsområdet. Her blir te av urten tradisjonelt drukket av greske gjetere. Urten virker som en kraftig antioksydant og kan forklare at gresk fjellte blir fremstilt som et universalmiddel mot de fleste sykdommer. Gresk fjellte inneholder ca 0,1 % eterisk olje som inneholder mer enn 60 ulike stoffer, blant annet flavonglykosider og fenolforbindelser. Urten brukes særlig mot forkjølelser, luftveisplager, dårlig fordøyelse, osteoporose, svekket immunforsvar, mild angst samtidig som den anbefales brukt ved kreft. Den anvendes også som et betennelseshemmende middel og til å dempe feber.
 
Johannesurt - Hypericum perforatum
er en viltvoksende plante i Europa og Vest-Asia. Planten er vanlig i Norge fra Nordland og sørover. Urten er brukt i folkemedisinen ved nedstemthet, og er det mest foreskrevne middel mot depresjon i Tyskland. I henhold til Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 13 – 20. mai 2001, viser nyere data at Johannesurtekstrakter kan være like virksomme som konvensjonelle antidepressiva. Ekstraktene induserer cytokrom P-450-systemet og øker aktiviteten av P-glykoprotein. De kan derfor føre til svikt i legemiddelbehandling.


Vedlegg:
NT 02 2016 - Johannesurt og gresk te - håp for husken


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers