Tarmens betydning for helsen | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Politiske meninger

 Naturterapeuten 3-2016

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

26.01.2015
Tarmens betydning for helsen

Det var mange som ville ha et ord med seniorforsker og professor emeritus Arnold Berstad etter hans foredrag på Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2014 (Foto: S. Johannessen/NNH)

Alternativ medisin har lang tradisjon for å være opptatt av tarmens helse og økologi. Nå dukker det opp stadig flere forskningsresultater som viser tarmfloraens betydning for helsen.


Av
Helen T Holm
redaktør
 
Alternativ medisin har lang tradisjon for å være opptatt av tarmens helse og økologi. Endelig dukker det nå opp stadig flere forskningsresultater som viser tarmfloraens betydning for helsen. Seniorforsker og prof. emeritus Arnold Berstad ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er en fremtredende forsker og erfaren lege innen mave– og tarmhelse. Berstad kan fortelle at av alle pasientene som er blitt henvist til ham på grunn av matoverfølsomhet, har 70 % av dem også fibromyalgi og/eller kronisk utmattelsessyndrom (ME).
 
Videre forteller han at:
– Jeg var den første i Norge som begynte å behandle pasientene med antibiotika mot bakterien H. pylori. Jeg fikk mange mot meg og opplevde at kollegaene mine var sinte. Behandlingene ga fantastiske resultater, blant annet fordi apoteket i Bergen hadde tilgang til et førsteklasses preparat, og samtidig som plagene med mavesåret forsvant, forsvant også de psykiske problemene pasientene hadde opplevd.
 
Problemet for Berstad var at det var vanskelig å få publisert resultatene noe sted, fordi ingen trodde på dem. Det var Bergen Arbeiderblad som tok tak i saken. De trykket pasienthistorier om folk som hadde vært plaget i 20 år, og som plutselig ble friske. Ryktene begynte å gå blant pasientene, og det skapte til slutt et sterkt press på helsevesenet.
 
I foredraget Berstad holdt under årets fagkongress, gikk han inn på det kompliserte samspillet mellom bioaktive stoffer fra tarmen og hvordan disse kan påvirke helsen ved fibromyalgi og ME. Han beskrev blant annet sammenhengen mellom serotonin og tryptofan, og hvordan tryptofan igjen påvirker PGE 2 (prostaglandin), som bidrar til smerte i vev. «Tarmbakterier styrer våre liv. Vi er her på deres premisser,» hevdet han.
 
Berstad er skeptisk til tilskudd av probiotika, men anbefalte brassika, dvs grønne planter, for å fremme god tarmflora. Grønnkål er en fremragende vekst i så måte.
 
Programmet Ekko på NRK, november 2014 http://nl.nrk.no/podkast/aps/20062/nrk_ekko_-_et_a... ble en oppfølger av Berstads innlegg på Kongressen. Parkinson er en sykdom som rammer nervesystemet og man har søkt i hjernen for å finne en årsak til sykdomsutviklingen.
 
Sykdommen starter i hjernestammen og fører til stive og langsomme bevegelser. Nivået av dopamin, som er viktig for belønningssystemet i hjernen, synker og sykdommen fører etter hvert til skjelvinger. Før ble den kalt «pille-trille- ykdom».
 
Alt i 2006 publiserte bladet Science en artikkel hvor det ble beskrevet at man fant sykdomsproteiner i tarmen hos Parkinsonpasienter før man fant dem i hjernen. Videre forskning har vist at bakterier kan vandre langs nervus Vagus, kroppens lengste nerve, fra tarmen til hjernen. I tilfeller av Parkinson kan det dreie seg om en type bakterier med hang til dopamin, noe de finner i hjernen.
 
Tidligere tenkte man at trafikken i nervus Vagus gikk fra hjernen til tarmen, men nyere undersøkelser viser at 90 % av trafikken går fra tarmen til hjernen. Man tenker at bakteriene på sin vandring mot hjernen forårsaker skade på nerven, og at dette kan være noe av forklaringen på at pasienter med Parkinson ofte opplever problemer med fordøyelsen, som for eksempel sure oppstøt, oppblåsthet og forstoppelse.
 
Anders, en mann med Parkinson, forteller i programmet om en mann i Australia som ble kurert for Parkinson ved å få implantert tarmflora fra en frisk person. I Sverige har de i 15 år dyrket en tarmkultur som er fri for parasitter etc. Anders fikk et tilskudd av denne. Det førte imidlertid ikke til at han ble frisk. 
 
I radioprogrammet kommer de også inn på betydningen av at barn møter mors tarmflora ved fødselen. Dette er da på godt og vondt ettersom hvilken tarmflora moren tilbyr. Kanskje ikke så rart at en del sykdommer går for å være «arvelige»?
 
Programlederen stiller spørsmålet: «Hvordan skal vi tenke, og hva skal vi gjøre for å hindre at tarmfloraen blir en fiende?»
 
Vi har et økologisk system i tarmene. Vår tarmflora er pr i dag endret sammenlignet med hvordan den var sammensatt i tidligere tider. I Øst-Europa har man funnet at tarmfloraen i mindre grad er endret enn hos oss, og der finner man til tross for sterk forurensning, mindre utbredelse av for eksempel allergier. Tarmfloraen ble sammenlignet med jord, og vi er som plantene avhengig av jordens økosystem. Utpint jord/utpint tarm gir ikke grunnlag for normal vekst og helse.


Vedlegg:
NT 04 2014 - Tarmens betydning for helsen


 
OPPDATERT 18.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers