MAT - TARM - HJERNE : Vi hilser forskningen velkommen etter | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Behandling av barn

 Forbrukerombudet tilsynsvarsel

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

24.02.2014
MAT - TARM - HJERNE : Vi hilser forskningen velkommen etter


Forbindelseslinjen mellom hjerne og tarm er et nytt forskningsområde for nevrovitenskapen. Norsk Proteinintoleranse Forening (NPIF) har vært klar over denne sammenhengen i en årrekke.


Av
Helen T Holm
Redaktør i Naturterapeuten
 
Norsk Proteinintoleranse Forening (NPIF) utgir PIF-nytt, et medlemsblad som inneholder mye interessant stoff om matintoleranser og allergi. De som driver NPIF har i en årrekke vært klar over at det sendes signaler fra tarmen til hjernen, et fenomen skolemedisinen strever med å ta inn over seg. Nå tikker det imidlertid inn forskningsresultater som bør kunne påvirke legevitenskapens forståelse i positiv retning.
 
Forbindelseslinjen mellom hjerne og tarm er et nytt forskningsområde for nevrovitenskapen. Vi har mulighet til å pleie vår tarmflora og endre bakteriefloraen dersom den er oss til besvær. En tenåring med sterkt utviklet ADHD-atferd oppsøkte en lege i Massachusetts, MD James Greenblatt, som foreskrev bruk av probiotika. Etter seks måneder var tenåringens symptomer vesentlig redusert og etter et år var de forsvunnet. I flere tiår har forskere vært klar over koplingen mellom hjernen og tarmsystemet, men det har hersket en oppfatning av at det er hjernen som styrer tarmen. Det har vært generelt akseptert at blant annet stress sender signaler til tarmen og kan forårsake ubehag som diaré og kvalme, og at depresjon kan påvirke appetitten. Det har vært mindre fokus på at det kommuniseres også fra tarmen til hjernen.
 
Ved McMaster University i Canada ble det gjennomført en studie på mus, for om mulig å påvise kommunikasjon fra tarmen til hjernen. Forsøket viste at bakteriefloraen i tarmen er viktig for utviklingen av hjernen, spesielt de områdene som er involvert i stressreaksjoner og tilstander som angst og depresjon. 
 
En annen studie ved samme universitet studerte tarmfloraens innvirkning på musenes atferd. Disse forsøkene ga en klar indikasjon på at atferden ble påvirket av tarmfloraens sammensetning.
 
University of California, UCLA, har gjennomført en studie på 36 kvinner mellom 18 og 55 år. De ble delt inn i grupper som spiste henholdsvis yoghurt med probiotika, yoghurt uten probiotika og ingen yoghurt. De som spiste yoghurt med probiotika viste en sterkere kopling mellom to områder i hjernen som begge assosieres med kognitive funksjoner og læring, prefrontal cortex og periaqueductal grey. Prof. dr. Kirsten Tillisch uttrykker at forskerne var overrasket over hvordan tarmfloraen påvirket ulike områder i hjernen.
 
Også når det gjelder autisme fremkommer det resultater som viser sammenheng mellom tarmfunksjonen og symptomene. Folkehelseinstituttet i Oslo arrangerte et seminar om autisme med den canadiske forskeren Derrick MacFabe. Canadiske forskere har gjort forsøk på rotter for å undersøke om det er bakteriene som er problemet, eller om problemet er at mikrobene begynner å produsere ulike stoffer avhenging av hvilken type mat som inntas.
 
Autisme oppstår sjelden uten at det også er andre fysiske eller psykiske symptomer til stede. Svært ofte har pasientene mage- og/eller tarmproblemer. 
 
Mange barn med autisme har trang til å spise mat rik på karbohydrater. Det ble underøkt om man kunne finne et biokjemisk stoff som forklarer de endringene man observerer. Spesifikt ble det undersøkt en spesiell type korte fettsyrer som dannes når karbohydrater gjærer i tarmen. Nøkkelen  fant de i følge MacFabe i et molekyl kalt propansyre (proprionsyre). Denne syren finnes naturlig i kroppen, men brukes også som konserveringsmiddel i brød under merkingen E 280 og E 281.
 
Stoffet brukes vanligvis til energiproduksjon i mitokondriene, men dannes det mer syre enn det er bruk for kan syremolekylene finne veien inn i blodstrømmen og via denne til hjernen. Rottene som ble utsatt for propansyre viste atferdstrekk som tydelig lignet på autisme.
 
Det må understrekes at forsøkene kun er utført på rotter og at propansyre alene ikke kan forårsake autisme. Det vekker likevel meget stor interesse at ett enkelt stoff kan forårsake så stor endringer, som det man observerte.
 
Intoleranse til naturlige bestanddeler i næringsmidler er et annet interessant fenomen. Solveig Curran holder kurs på bakgrunn av
sine ernæringsstudier i England og erfaringer med sin egen sønn som fikk påvist proteinintoleranse alt 18 måneder gammel. Han viste sterke utslag på gluten og melk men også på ukjente stoffer. 
 
Til tross for utprøving av ulike dietter, blant annet anti-candidadiett, var gutten helt ute av balanse både fysisk og psykisk, og ble ansett som funksjonshemmet med store atferdsvansker. Han ble tilbudt ritalin mot hyperaktivitet, kortison mot eksem, sovetabletter mot søvnvansker og i tillegg antibiotikapumpe i blæren på grunn av urinveisinfeksjoner. Løsningen på problemene ble omsider funnet etter råd fra lege og homøopat Richard Savage i England. Det er ikke bare gluten og melk som kan skape reaksjoner, men også salisylsyre og biogene aminer. Salisylsyre finnes naturlig i planter og tåles vanligvis i små mengder.
 
Problemer kan oppstå ved inntak av frukt som ikke er modnet naturlig og konsentrat laget av for eksempel tomat, frukt og bær, jfr. historier om eplekart som er kjent for å gi magesmerter. Biogene aminer dannes ved nedbrytning av spesielle aminosyrer i maten. Histamin er det mest fremtredende biogene aminet og kan fremkalle forgiftning hos mennesker.
 
Før spiste vi her til lands grønnsaker med lavt innhold av salisylsyre så som potet, kålrot, kål, sukkererter, rødbeter, gulrot, grønnkål, gressløk og kruspersille samt nepe.
 
Biogene aminer som dannes ved nedbryting av aminosyrer og mengden som dannes, er avhengig av lagringstiden.
 
Reaksjoner på salisylsyre kan blant annet være hyperaktivitet, søvnvansker, slapphet, utmattelse, vanskelig humør, konsentrasjonsvansker, hodepine og hyppig vannlating. Reaksjoner på biogene aminer er eksem og utslett, tretthet, utmattelse, hodepine, dårlig fordøyelse og vondt i magen, oppblåsthet, depresjon, aggresjon, autistiske trekk etc. 
 
Kilde:
PIF-nytt nr 3/2013
 
Propansyre er en karboksylsyre og er en storebror til eddiksyre. Den har kjemisk formel CH3CH2COOH. Begge syrene er svake syrer. Se Norsk kjemisk selskap http://www.kjemi.no/spor/index.php?svar=126


Vedlegg:
NT 04 2013 - MAT-TARM-HJERNE vi ønsker forskningen velkommen etter


 
OPPDATERT 29.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers