Om soneterapiens virkemåte | Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon


   

 
 

 
Nyheter

 Behandling av barn

 Forbrukerombudet tilsynsvarsel

 Mangfald i behandlinga

 Skrivekurs med Geelmuyden

 Pasientsikkerhet - SABORG

 Må elska det ein held på med

 Aromatherapychallenge 2017

 Unnfallen helseforvaltning

 Utdanning til fytoterapeut

 Naturterapeuten 4-2016

 Brobyggerprisen 2016

 Alternativt ved depresjon

 På høstkonferanse 2016

 Erfaringsseminar 2016

 Samhandling om sikkerhet

 Vis alle artikler

 
Aktuelt i media

 
Utdanning

 
Kurs og møter

 
Internasjonalt

 
Etisk råd

 
Høringer

 
Pressemeldinger

 
Forskning

 
Medlemssider

 
Nyhetsbrev


 

28.10.2013
Om soneterapiens virkemåte


Soneterapeut Terje Horpestad lanserer en forklaringsmodell om den autonome del av det somatiske og "reflektoriske" nervesystem.


Av
Terje Horpestad
Soneterapeut MNNH reg
Soneterapiskolen i Sandnes 
 
Det har gjennom tidene vært lansert mange interessante teorier om hvordan soneterapi og akupunktur virker. Min forklaringsmodell er at refleksene på foten virker gjennom den autonome delen av det somatiske nervesystem. Hjernen er en avansert datamaskin som har løpende kontroll over kroppens indre organer og muskulatur. Den sensoriske delen av hjernen mottar informasjon fra huden, nervene, blodårene og muskelsystemet. Smerte, kulde og varme etc. blir fortløpende registrert av den sensoriske delen av hjernen som kontinuerlig bearbeider innkommende signaler.
 
 
 
Den sensoriske delen av hjernen mottar konstant informasjon om tonus fra musklene og blodårene via nervesystemet. Når hjernen mottar beskjed fra en muskel om at den har en stram tonus (høy spenning), blir denne informasjonen bearbeidet i hjernen av den sensoriske delen. Deretter vil hjernen via det motoriske senter sende et signal tilbake til muskelen med beskjed om at den skal dempe sin tonus. Dette ser vi ofte når vi behandler med fotsoneterapi. Når vi gir behandling til en klient med f.eks. stram m. piriformis, vil muskeltonusen dempe seg raskt når vi soner dette muskulære området.
 
Soneterapi kan sammenlignes med å jobbe i et dataprogram. Terapien er avhengig av at de rette tastene (sonene) på tastaturet blir behandlet for at vi skal få den effekt som vi ønsker å oppnå.
 
Foten inneholder en reflektorisk kartoversikt over alle kroppens nerver, blodårer og muskler. Vi finner antagelig korresponderende reflektoriske punkter i hjernebarkens motoriske og sensoriske senter, som samsvarer med fotens anatomiske «soneterapipunkter». Via føttene blir hjernen stimulert når vi beveger oss. Sensoriske nerver i føttene sender signaler til hjernen om fotens stilling og fart og om hvordan underlaget er. En god spasertur eller joggetur øker blodsirkulasjonen i kroppen og stimulerer hjernebarken i det sensoriske og motoriske området. På undersiden av tærne ligger behandlingspunktene for øynene. Jo raskere vi beveger oss jo mer blir sonepunktene til øynene stimulert.
 
Forskning
Muligens kunne man gi en isjiaspasient en behandling av blære 60 og soneterapipunkt m. piriformis samtidig som vi måler hjernens aktivitet i sensorisk og motorisk senter med et elektroencefalogram (EEG)? Det vil kanskje kunne gi oss et målbart bevis på at hjernen reagerer på soneterapi. EEG brukes i medisinske forsøk, siden elektrodene ikke representerer nevneverdig inngrep for forsøkspersonen. EEG kan registrere lesing, aktiv hjerneaktivitet og plutselige og hurtige forandringer i hjerneaktivitet ned mot millisekund-nivå.
 
 
 
Eksempelet på denne illustrasjonen viser en soneterapibehandling av smerter nederst i ryggen (akupunkturpunkt blære 60 og soneterapipunkt m. piriformis). I akupunkturlæren er dette et ildpunkt hvor vi stimulerer blodsirkulasjonen til hele beinet. Når blodsirkulasjon stimuleres i føttene, øker også sirkulasjonen gjennom hele kroppen.
 
Når vi utfører en soneterapibehandling av blære 60 og soneterapipunkt m. piriformis, treffer vi smerte- og berøringsreseptorer i huden på foten. Fra foten videreformidles signalet opp langs de somatiske nervene inne i ryggmargen, deretter via thalamus og frem til det sensoriske senteret i hjernen hvor man finner reseptorer for m. piriformis (se illustrasjon). Her blir informasjonen bearbeidet og sammenlignet med hvordan tonusen og sirkulasjonen i denne muskelen skal være. Dette kalles sensorisk assosiasjonssenter. Hjernen videreformidler signalet til motorisk senter.
 
Fra det motoriske senter løper informasjonen fra hjernen ned ryggmargen og frem til m. piriformis med beskjed om å dempe muskelspenningen og øke blodsirkulasjonen (en autonom reaksjon i det somatiske nervesystem).
 
Denne konstruksjonen og virkemåten ligner meget på det autonome nervesystem. Hjernen har utvilsomt en innebygget måling av tonus for alle muskler og celler i kroppen. Vi kan sammenligne denne konstruksjonen med oppbygningen av operativsystemet i en datamaskin. Her kalles disse programmene for Windows 8, xp etc.
 
Datamaskinen kan ikke virke uten at vi har et hovedprogram som styrer det meste. Vi har hjernen. Den er en fantastisk maskin som kan bygges ut og bli mer effektiv ettersom den brukes. Mange av kroppens reaksjoner er automatiske. Med riktig stimulering så kan vi forbedre vår helse med soneterapi og andre terapiformer.


Vedlegg:
NT 03 2013 - Om soneterapiens virkemåte


 
OPPDATERT 29.03.2017

English info

 
 
Tlf. 22 33 32 20 Skippergata 9, 0152 Oslo post@nnh.no

Hosting av Hjelseth Computers